zaydi-islam – Store norske leksikon (original) (raw)
Zaydi-islam er en gren av sjiaislam som også kalles Femskolen. Zaydiene var tilhengere av Zayd ibn Ali (d. 740), sønn av den fjerde imam, som de utpekte som den femte i rekken av rettmessige politisk-religiøse ledere. Zaydiene utgjør et eget trossamfunn som må avgrenses fra Tolvskolen, som etter 1501 er statsreligion i Iran, og fra Syvskolen (isma'ilier), som i dag ledes av prins Karim, Agha Khan.
En uavhengig zaydi-stat ble opprettet i det nordlige Iran (864-1126), men den mest stabile zaydi-statsdannelsen var i Jemen, som ble styrt av zaydi-imamer fra slutten av 800-tallet og helt frem til revolusjonen i 1962. I dag er zaydiene konsentrert i Nord-Jemen og utgjør trolig mellom 35 og 45 prosent av landets befolkning.
Det finnes en egen zaydi-lovskole, og rettslære og praksis har mange fellestrekk med de to sunni-islamske lovskolene, hanafi- og shafi'i-skolen (den siste dominerer i sunni-islamske områder i sentral-og syd-Jemen). En av Jemens mest kjente rettslærde, Muhammad ibn Ali al-Shawkani (d. 1832), virket som zaydisk dommer i Sanaa og styrket båndet til sunni-islamsk rettstenkning.
Teologisk er zaydiene inspirert av mutazali-retningen, imam-læren er imidlertid særegen og skiller seg klart fra Tolvskolens imam-lære: Zaydi-imamen utpekes av fellesskapet av religiøse lærde (ikke av den forutgående imam, som i Tolvskolen). Den som gjør krav på imamatet må kunne føre sin slektslinje tilbake til en av Fatima og Alis to sønner, enten al-Hasan eller al-Husayn (bare etterkommere etter al-Husayn aksepteres i Tolvskolen). Imamen må utmerke seg ved fromhet, være i stand til å føre jihad («hellig krig») og være uten kroppslig lyte; han kan ikke utpekes som barn eller være i okkultasjon, slik Tolvskolen lærer. Zaydi-imamen blir heller ikke sett som ufeilbarlig eller guddommelig inspirert, slik som i Tolvskolen. Det er imidlertid strenge krav til imamens lærdom; flere zaydi-imamer har skrevet egne teologiske og juridiske verk, og har bygget opp bibliotek og store håndskriftsamlinger som foreløpig er lite utforsket. Ifølge zaydi-læren kan det være flere imamer samtidig, og det kan også være tidsperioder som ikke har en imam, som i dag. De som tilhører denne slektslinjen er kjent som sada, «herrer», «prinser» (flertall av sayyid), og en ny imam kan i prinsippet utpekes blant disse.
Zaydi-stammer har fra gammelt av dominert i de nordlige grenseområdene, og etter saudi-statens grunnleggelse (1932) har det vært strid (av og til væpnet strid) om rettigheter til land i disse grenseområdene. Houthi-bevegelsen er en zaydi-revitaliseringsbevegelse som oppstod på 1990-tallet, blant annet som svar på saudi-støttet, til dels voldelig salafi-propaganda i Jemen. Etter 2000 har houthi-bevegelsen (som bærer navn etter lederen Badr al-Din Houthi) knyttet kontakter med libanesisk Hizbollah.