Kristina Johansen | University of Stavanger (original) (raw)

Papers by Kristina Johansen

Rebuilding Family Relations for Children and Youth Separated from Family, 2024

Unaccompanied minor and young refugees have all lost or been separated from family due to forced ... more Unaccompanied minor and young refugees have all lost or been separated from family due to forced migration. In this chapter, we ask how they experience this separation or loss and the numerous challenges in the process of family reunification. Building on two qualitative research projects from Norway, we find that the young refugees experience a lack of wellbeing during migration and exile and lead a transnational family life when family reunification is not possible. Applying for family reunification in the host country is often experienced as a challenging process, and after reunification, the young people often assume considerable responsibility for family members, while the support from the welfare state is drastically reduced. Their experiences are shaped by powerful structural and global forces, including current asylum policies. We argue that minor and young refugees’ right to family life should be prioritised above the host country’s desire for immigration control. We further argue that kinship care and professional care should be considered complementary, not mutually excluding.

Journal of Youth Studies, 2023

Receiving the right to stay in Norway might seem a critical factor for refugees’ well-being and b... more Receiving the right to stay in Norway might seem a critical factor for refugees’ well-being and belonging. Yet, this research shows that young unaccompanied refugees experience ambivalent feelings towards Norwegian society after their resettlement. The study is based on a qualitative research design with 14 young unaccompanied refugees residing in Norway. Drawing on recognition theory, we focus on how participants’ psychosocial well-being is constituted through their encounters with social workers and helpers, restrictive asylum policies, and anti-immigration discourses in Norwegian society. Our findings suggest that, while social workers are central to the well-being of these young people, their interaction is sometimes perceived by the young people as emotional misrecognition. Further, while they have the right to residency, their right to family life is not fully recognised, and this poses a threat to their well-being. Anti-immigration discourses contribute further to feelings of ambivalent recognition. Participants strived to manage through active involvement in relationships, everyday coping, sensemaking, critical reflection and social engagement, insisting on their own and other refugees’ worth. We argue that youth-focused social services must explicitly engage with these young people’s broader legal, emotional and social (mis)recognition and with their ways of managing challenges when assisting them in achieving well-being.

Fontene forskning, 2022

Deltakelse er en universell rettighet for alle barn og unge. Både sosialt arbeid og deltakerbaser... more Deltakelse er en universell rettighet for alle barn og unge. Både sosialt arbeid og deltakerbasert forskning har deltakelse som kjerneverdi. Vi har imidlertid begrenset kunnskap om hvordan barn og unge med fluktbakgrunn opplever å delta i deltakerbasert forskning. Denne artikkelens utgangspunkt er en kvalitativ studie som involverte unge, enslige flyktninger i utforskningen av problemstillinger knyttet til psykososial helse og deltakelse, hvor forskningsdesignet inkluderte deltakerbasert metodikk. Artikkelen belyser ungdommenes perspektiver på deltakerbasert forskning. Studiens funn viser at det å ta del i sosiale opplevelser, bli lyttet til, dele erfaringer og laere av hverandre bidro til at deltakelsen ble opplevd som verdifull. Samtidig kom deltakerne inn på utfordringer knyttet kommunikasjon, sensitive tema, deltakelse i beslutningstaking og maktesløshet.

Journal of Migration, Health and Social Care , 2019

Purpose-The purpose of this paper is to address how young unaccompanied refugees in Norway active... more Purpose-The purpose of this paper is to address how young unaccompanied refugees in Norway actively engage in interpersonal relationships. It explores the significance of these relationships in doing well following adversity, according to the young people's own perspectives. Design/methodology/approach-This study is based on a qualitative research design. Data were derived through a combination of participant observation, interviews and research workshops inspired by participatory methods. In total, 12 young unaccompanied refugees, aged 15-20, residing in Norway, participated in the study. Findings-Participants described actively searching for help and support in order to do well. In addition, they showed concern for others and often described an explicit intention of helping. They engaged in relationships of mutual support and helped others through acts of kindness or social involvement. Nevertheless, the relationships were not only a source of happiness, safety and well-being, but also of pain and worry. Practical implications-Social workers who want to strengthen the resilience of young unaccompanied refugees should consider and build on the young people's capacity for involvement and mutual support. Originality/value-This study offers a unique analysis of young unaccompanied refugees' engagement in relationships and the significance of these relationships in doing well following adversity.

A summary of discussions in two NOREF seminars about the Colombian peace negotiations, its challe... more A summary of discussions in two NOREF seminars about the Colombian peace negotiations, its challenges and how Latin America could support the process.

Johansen har skrevet hovedfagsoppgaven: Som i en boble. Velstående colombianere vold, usikkerhet ... more Johansen har skrevet hovedfagsoppgaven: Som i en boble. Velstående colombianere vold, usikkerhet og kamp om rom. Oppgaven er basert på etåtte måneders feltarbeid i Colombias hovedstad Bogotá i 2002.

Books by Kristina Johansen

PhD dissertation, University of Stavanger, 2023

Psykiske helseproblemer, sårbarhet og risikofaktorer er sentrale stikkord i forskning knyttet til... more Psykiske helseproblemer, sårbarhet og risikofaktorer er sentrale stikkord i forskning knyttet til barn og unge med fluktbakgrunn. Det vi vet mindre om, er disse ungdommenes egne perspektiver på hva som har betydning for deres psykososiale helse, hva de opplever som utfordringer, hva som hjelper og hva de selv gjør for å ha det bedre. Blant annet er det behov for mer forskning som løfter fram hva unge, enslige flyktninger selv mener kan lindre psykososiale problemer, forskning som synliggjør deres styrker, mestring og resiliens og forskning som utforsker hvordan de opplever og håndterer sosiopolitiske forhold som asylpolitikk og innvandringskritiske diskurser.
Avhandlingens overordnede mål er å frambringe ny kunnskap om unge, enslige flyktningers psykososiale helse og deltakelse fra et erfaringsnært og kritisk perspektiv. De overordnete forskningsspørsmålene i avhandlingen er: Hvilke relasjonelle og sosiopolitiske forhold opplever unge, enslige flyktninger som betydningsfulle for sin psykososiale helse, og hvilke forhold opplever de som utfordrende? Hvordan håndterer de sin livssituasjon og ulike utfordrende forhold? Hvordan opplever unge, enslige, flyktninger å delta i deltakerbasert forskning? Jeg vil altså rette oppmerksomhet mot samspillet mellom ungdommene og deres omgivelser. For å belyse dette, har jeg valgt å benytte en psykososial tilnærming som et overordnet teoretisk rammeverk, noe som knyttes til begrepene resiliens og anerkjennelse.
Studien har et kvalitativt forskningsdesign, med en kombinasjon av deltakende observasjon, dybdeintervjuer og workshops inspirert av deltakerbasert metodikk. Forskningsprosjektet skriver seg inn i en kvalitativ forskningstradisjon som vektlegger hva forskningsdeltakere selv betrakter som viktig for å ha det bra. Samtidig bygger det på et kritisk perspektiv. Det innebærer at jeg retter oppmerksomhet mot betydningen av sosiopolitiske forhold for unge, enslige flyktningers psykososiale helse og utforsker muligheter for endring. Fjorten unge enslige flyktninger mellom 15 og 20 år deltok i forskningsprosessen. De hadde flyktet fra Afghanistan, Eritrea, Somalia, Syria og Etiopia og hadde fått opphold i Norge.
Avhandlingen består av tre forskningsartikler. Basert på unge, enslige flyktningers beskrivelser og refleksjoner, studeres den psykososiale helsen deres i artikkel 1 og 2, og deltakelsen i forskning i artikkel 3.
Analysene i artikkel 1 viser at unge, enslige flyktninger opplever det vi betegner som en ambivalent anerkjennelse i møte med det norske samfunnet. Deltakerne beskrev sosialarbeidere og andre hjelpere som tilbød følelsesmessig støtte og omsorg, men beskrev også relasjoner til sosialarbeidere preget av manglende tillit, interesse, omsorg og forståelse for deres tidligere erfaringer og nåværende behov. Alle ungdommene hadde fått oppholdstillatelse, noe som ga dem rett til ulike velferdstjenester i Norge. Dette ble assosiert med takknemlighet, glede, trygghet, aksept og rettferdighet. Imidlertid uttrykte deltakerne smerte, bekymring og usikkerhet knyttet til økende restriksjoner på familiegjenforening og deportasjon av venner med avslag på asylsøknaden. Dessuten hadde ungdommene fanget opp innvandringskritiske diskurser og ga uttrykk for at de ikke alltid opplevde å bli forstått av nordmenn. Samlet sett hadde dette en innvirkning på deres psykososiale helse og kan bli forstått som en form for ambivalent anerkjennelse. Deltakerne håndterte situasjonen gjennom aktiv involvering i relasjoner, hverdagsmestring, meningsskaping, kritisk refleksjon og sosialt engasjement. Dette betyr at de både forsøkte å tilpasse seg samfunnet og uttrykte subtile former for samfunnskritikk.
Analysene i artikkel 2 viser at unge, enslige flyktninger involverer seg aktivt i relasjoner og at dette har betydning for deres resiliens, altså for deres evne til å klare seg bra på tross av motgang og potensielt traumatiserende erfaringer. Deltakerne beskrev ulike typer relasjoner som var viktige for å ha det godt: I tillegg til deres aktive søken etter hjelp, fremhevet forskningsdeltakerne det å motta støtte fra og gi støtte til jevnaldrende og familie, så vel som det å engasjere seg i gode gjerninger og solidaritet overfor fremmede. Betydningen av gjensidighet og av å bety noe for andre var et sentralt funn. Samtidig påpekte deltakere at de noen ganger hadde nok med seg selv. Studien konkluderer med at en balansert forståelse av ungdommenes sårbarhet, psykososiale behov og resiliens er nødvendig.
Analysene i artikkel 3 viste at forskningsdeltakerne opplevde at flere forhold gjorde det verdifullt å delta i forskningsprosessen, samtidig som de også pekte på flere utfordringer. På den ene sida, opplevde deltakerne utfordringer knyttet til kommunikasjon og sensitive temaer, deltakelse i beslutningsprosesser, forpliktelser knyttet til blant annet skolegang og jobb, samt en opplevelse av maktesløshet overfor asylpolitikk og politiske prosesser, noe som så ut til å vanskeliggjøre deltakelse og aksjon i forskningsprosessen. På den andre sida trakk de fram verdien av sosiale, morsomme opplevelser og verdien av å bli hørt, utveksle erfaringer og lære noe nytt og beskrev hvordan deltakelse i prosessen hadde bidratt til at de oppdaget nye muligheter for samfunnsdeltakelse.
Tittelen på avhandlingen peker på noen sentrale elementer i ungdommenes liv: De forholder seg til en ambivalent anerkjennelse i møte med samfunnet og navigerer i retning av relasjoner som framstår som betydningsfulle, samtidig som hverdagsforpliktelser knyttet til skole, jobb og religiøst liv også er viktige for mange.
Det sentrale empiriske bidraget til avhandlingen er å frambringe ny kunnskap om unge, enslige flyktninger i Norge fra et nedenfra-perspektiv. Mer spesifikt, gir avhandlingen innblikk i relasjonelle og sosiopolitiske forhold som unge, enslige flyktninger opplever som betydningsfulle og utfordrende for sin psykososiale helse, samt i ungdommenes håndtering av sin livssituasjon. Dessuten bidrar avhandlingen til utviklingen av det teoretiske begrepet «ambivalent anerkjennelse» i en migrasjonskontekst. Det er viktig, fordi sosialt arbeid trenger mer kunnskap om forhold som bidrar til psykososial uhelse. Det kan bidra til at sosialarbeidere og myndigheter adresserer utfordringer fra et mer helhetlig perspektiv og ikke bare presenterer løsninger på individnivå, men også på samfunnsnivå. Videre skriver avhandlingen seg inn i en forskningstradisjon som nyanserer det dominerende bildet av unge, enslige flyktninger, og som løfter fram deres resiliens. Det er nødvendig å rette oppmerksomhet mot ungdommenes egen håndtering og innsats for å fremme god psykososial helse. Til slutt bidrar avhandlingen til forskning på deltakerbaserte tilnærminger gjennom å produsere ny kunnskap om hvordan unge, enslige flyktninger selv opplever å delta i denne typen tilnærminger. Det er viktig, fordi både forskere og praktikere kan dra nytte av kunnskapen for å forbedre utformingen og gjennomføringen av fremtidige prosjekter, både innen forskning og praksisfeltet.

Rebuilding Family Relations for Children and Youth Separated from Family, 2024

Unaccompanied minor and young refugees have all lost or been separated from family due to forced ... more Unaccompanied minor and young refugees have all lost or been separated from family due to forced migration. In this chapter, we ask how they experience this separation or loss and the numerous challenges in the process of family reunification. Building on two qualitative research projects from Norway, we find that the young refugees experience a lack of wellbeing during migration and exile and lead a transnational family life when family reunification is not possible. Applying for family reunification in the host country is often experienced as a challenging process, and after reunification, the young people often assume considerable responsibility for family members, while the support from the welfare state is drastically reduced. Their experiences are shaped by powerful structural and global forces, including current asylum policies. We argue that minor and young refugees’ right to family life should be prioritised above the host country’s desire for immigration control. We further argue that kinship care and professional care should be considered complementary, not mutually excluding.

Journal of Youth Studies, 2023

Receiving the right to stay in Norway might seem a critical factor for refugees’ well-being and b... more Receiving the right to stay in Norway might seem a critical factor for refugees’ well-being and belonging. Yet, this research shows that young unaccompanied refugees experience ambivalent feelings towards Norwegian society after their resettlement. The study is based on a qualitative research design with 14 young unaccompanied refugees residing in Norway. Drawing on recognition theory, we focus on how participants’ psychosocial well-being is constituted through their encounters with social workers and helpers, restrictive asylum policies, and anti-immigration discourses in Norwegian society. Our findings suggest that, while social workers are central to the well-being of these young people, their interaction is sometimes perceived by the young people as emotional misrecognition. Further, while they have the right to residency, their right to family life is not fully recognised, and this poses a threat to their well-being. Anti-immigration discourses contribute further to feelings of ambivalent recognition. Participants strived to manage through active involvement in relationships, everyday coping, sensemaking, critical reflection and social engagement, insisting on their own and other refugees’ worth. We argue that youth-focused social services must explicitly engage with these young people’s broader legal, emotional and social (mis)recognition and with their ways of managing challenges when assisting them in achieving well-being.

Fontene forskning, 2022

Deltakelse er en universell rettighet for alle barn og unge. Både sosialt arbeid og deltakerbaser... more Deltakelse er en universell rettighet for alle barn og unge. Både sosialt arbeid og deltakerbasert forskning har deltakelse som kjerneverdi. Vi har imidlertid begrenset kunnskap om hvordan barn og unge med fluktbakgrunn opplever å delta i deltakerbasert forskning. Denne artikkelens utgangspunkt er en kvalitativ studie som involverte unge, enslige flyktninger i utforskningen av problemstillinger knyttet til psykososial helse og deltakelse, hvor forskningsdesignet inkluderte deltakerbasert metodikk. Artikkelen belyser ungdommenes perspektiver på deltakerbasert forskning. Studiens funn viser at det å ta del i sosiale opplevelser, bli lyttet til, dele erfaringer og laere av hverandre bidro til at deltakelsen ble opplevd som verdifull. Samtidig kom deltakerne inn på utfordringer knyttet kommunikasjon, sensitive tema, deltakelse i beslutningstaking og maktesløshet.

Journal of Migration, Health and Social Care , 2019

Purpose-The purpose of this paper is to address how young unaccompanied refugees in Norway active... more Purpose-The purpose of this paper is to address how young unaccompanied refugees in Norway actively engage in interpersonal relationships. It explores the significance of these relationships in doing well following adversity, according to the young people's own perspectives. Design/methodology/approach-This study is based on a qualitative research design. Data were derived through a combination of participant observation, interviews and research workshops inspired by participatory methods. In total, 12 young unaccompanied refugees, aged 15-20, residing in Norway, participated in the study. Findings-Participants described actively searching for help and support in order to do well. In addition, they showed concern for others and often described an explicit intention of helping. They engaged in relationships of mutual support and helped others through acts of kindness or social involvement. Nevertheless, the relationships were not only a source of happiness, safety and well-being, but also of pain and worry. Practical implications-Social workers who want to strengthen the resilience of young unaccompanied refugees should consider and build on the young people's capacity for involvement and mutual support. Originality/value-This study offers a unique analysis of young unaccompanied refugees' engagement in relationships and the significance of these relationships in doing well following adversity.

A summary of discussions in two NOREF seminars about the Colombian peace negotiations, its challe... more A summary of discussions in two NOREF seminars about the Colombian peace negotiations, its challenges and how Latin America could support the process.

Johansen har skrevet hovedfagsoppgaven: Som i en boble. Velstående colombianere vold, usikkerhet ... more Johansen har skrevet hovedfagsoppgaven: Som i en boble. Velstående colombianere vold, usikkerhet og kamp om rom. Oppgaven er basert på etåtte måneders feltarbeid i Colombias hovedstad Bogotá i 2002.

PhD dissertation, University of Stavanger, 2023

Psykiske helseproblemer, sårbarhet og risikofaktorer er sentrale stikkord i forskning knyttet til... more Psykiske helseproblemer, sårbarhet og risikofaktorer er sentrale stikkord i forskning knyttet til barn og unge med fluktbakgrunn. Det vi vet mindre om, er disse ungdommenes egne perspektiver på hva som har betydning for deres psykososiale helse, hva de opplever som utfordringer, hva som hjelper og hva de selv gjør for å ha det bedre. Blant annet er det behov for mer forskning som løfter fram hva unge, enslige flyktninger selv mener kan lindre psykososiale problemer, forskning som synliggjør deres styrker, mestring og resiliens og forskning som utforsker hvordan de opplever og håndterer sosiopolitiske forhold som asylpolitikk og innvandringskritiske diskurser.
Avhandlingens overordnede mål er å frambringe ny kunnskap om unge, enslige flyktningers psykososiale helse og deltakelse fra et erfaringsnært og kritisk perspektiv. De overordnete forskningsspørsmålene i avhandlingen er: Hvilke relasjonelle og sosiopolitiske forhold opplever unge, enslige flyktninger som betydningsfulle for sin psykososiale helse, og hvilke forhold opplever de som utfordrende? Hvordan håndterer de sin livssituasjon og ulike utfordrende forhold? Hvordan opplever unge, enslige, flyktninger å delta i deltakerbasert forskning? Jeg vil altså rette oppmerksomhet mot samspillet mellom ungdommene og deres omgivelser. For å belyse dette, har jeg valgt å benytte en psykososial tilnærming som et overordnet teoretisk rammeverk, noe som knyttes til begrepene resiliens og anerkjennelse.
Studien har et kvalitativt forskningsdesign, med en kombinasjon av deltakende observasjon, dybdeintervjuer og workshops inspirert av deltakerbasert metodikk. Forskningsprosjektet skriver seg inn i en kvalitativ forskningstradisjon som vektlegger hva forskningsdeltakere selv betrakter som viktig for å ha det bra. Samtidig bygger det på et kritisk perspektiv. Det innebærer at jeg retter oppmerksomhet mot betydningen av sosiopolitiske forhold for unge, enslige flyktningers psykososiale helse og utforsker muligheter for endring. Fjorten unge enslige flyktninger mellom 15 og 20 år deltok i forskningsprosessen. De hadde flyktet fra Afghanistan, Eritrea, Somalia, Syria og Etiopia og hadde fått opphold i Norge.
Avhandlingen består av tre forskningsartikler. Basert på unge, enslige flyktningers beskrivelser og refleksjoner, studeres den psykososiale helsen deres i artikkel 1 og 2, og deltakelsen i forskning i artikkel 3.
Analysene i artikkel 1 viser at unge, enslige flyktninger opplever det vi betegner som en ambivalent anerkjennelse i møte med det norske samfunnet. Deltakerne beskrev sosialarbeidere og andre hjelpere som tilbød følelsesmessig støtte og omsorg, men beskrev også relasjoner til sosialarbeidere preget av manglende tillit, interesse, omsorg og forståelse for deres tidligere erfaringer og nåværende behov. Alle ungdommene hadde fått oppholdstillatelse, noe som ga dem rett til ulike velferdstjenester i Norge. Dette ble assosiert med takknemlighet, glede, trygghet, aksept og rettferdighet. Imidlertid uttrykte deltakerne smerte, bekymring og usikkerhet knyttet til økende restriksjoner på familiegjenforening og deportasjon av venner med avslag på asylsøknaden. Dessuten hadde ungdommene fanget opp innvandringskritiske diskurser og ga uttrykk for at de ikke alltid opplevde å bli forstått av nordmenn. Samlet sett hadde dette en innvirkning på deres psykososiale helse og kan bli forstått som en form for ambivalent anerkjennelse. Deltakerne håndterte situasjonen gjennom aktiv involvering i relasjoner, hverdagsmestring, meningsskaping, kritisk refleksjon og sosialt engasjement. Dette betyr at de både forsøkte å tilpasse seg samfunnet og uttrykte subtile former for samfunnskritikk.
Analysene i artikkel 2 viser at unge, enslige flyktninger involverer seg aktivt i relasjoner og at dette har betydning for deres resiliens, altså for deres evne til å klare seg bra på tross av motgang og potensielt traumatiserende erfaringer. Deltakerne beskrev ulike typer relasjoner som var viktige for å ha det godt: I tillegg til deres aktive søken etter hjelp, fremhevet forskningsdeltakerne det å motta støtte fra og gi støtte til jevnaldrende og familie, så vel som det å engasjere seg i gode gjerninger og solidaritet overfor fremmede. Betydningen av gjensidighet og av å bety noe for andre var et sentralt funn. Samtidig påpekte deltakere at de noen ganger hadde nok med seg selv. Studien konkluderer med at en balansert forståelse av ungdommenes sårbarhet, psykososiale behov og resiliens er nødvendig.
Analysene i artikkel 3 viste at forskningsdeltakerne opplevde at flere forhold gjorde det verdifullt å delta i forskningsprosessen, samtidig som de også pekte på flere utfordringer. På den ene sida, opplevde deltakerne utfordringer knyttet til kommunikasjon og sensitive temaer, deltakelse i beslutningsprosesser, forpliktelser knyttet til blant annet skolegang og jobb, samt en opplevelse av maktesløshet overfor asylpolitikk og politiske prosesser, noe som så ut til å vanskeliggjøre deltakelse og aksjon i forskningsprosessen. På den andre sida trakk de fram verdien av sosiale, morsomme opplevelser og verdien av å bli hørt, utveksle erfaringer og lære noe nytt og beskrev hvordan deltakelse i prosessen hadde bidratt til at de oppdaget nye muligheter for samfunnsdeltakelse.
Tittelen på avhandlingen peker på noen sentrale elementer i ungdommenes liv: De forholder seg til en ambivalent anerkjennelse i møte med samfunnet og navigerer i retning av relasjoner som framstår som betydningsfulle, samtidig som hverdagsforpliktelser knyttet til skole, jobb og religiøst liv også er viktige for mange.
Det sentrale empiriske bidraget til avhandlingen er å frambringe ny kunnskap om unge, enslige flyktninger i Norge fra et nedenfra-perspektiv. Mer spesifikt, gir avhandlingen innblikk i relasjonelle og sosiopolitiske forhold som unge, enslige flyktninger opplever som betydningsfulle og utfordrende for sin psykososiale helse, samt i ungdommenes håndtering av sin livssituasjon. Dessuten bidrar avhandlingen til utviklingen av det teoretiske begrepet «ambivalent anerkjennelse» i en migrasjonskontekst. Det er viktig, fordi sosialt arbeid trenger mer kunnskap om forhold som bidrar til psykososial uhelse. Det kan bidra til at sosialarbeidere og myndigheter adresserer utfordringer fra et mer helhetlig perspektiv og ikke bare presenterer løsninger på individnivå, men også på samfunnsnivå. Videre skriver avhandlingen seg inn i en forskningstradisjon som nyanserer det dominerende bildet av unge, enslige flyktninger, og som løfter fram deres resiliens. Det er nødvendig å rette oppmerksomhet mot ungdommenes egen håndtering og innsats for å fremme god psykososial helse. Til slutt bidrar avhandlingen til forskning på deltakerbaserte tilnærminger gjennom å produsere ny kunnskap om hvordan unge, enslige flyktninger selv opplever å delta i denne typen tilnærminger. Det er viktig, fordi både forskere og praktikere kan dra nytte av kunnskapen for å forbedre utformingen og gjennomføringen av fremtidige prosjekter, både innen forskning og praksisfeltet.