Forsvarsnett: Historikk (original) (raw)

Luftforsvarets historie

_Av Nils N, mars 2003_Det er ikke uvanlig å ligne en organisasjons utvikling med et menneskeliv; Man fødes, vokser til, arbeider i sitt voksne livs fulle kraft før man så i sin alderdom svekkes og til slutt dør. Dette er ingen god metafor når man skal beskrive Luftforsvaret. Luftforsvaret blir til
Luftforsvaret ble dannet i Storbritannia høsten 1944 ved at Hærens og Sjøforsvarets flyvåpen ble slått sammen. Vi stod ved fødselen ikke overfor et hjelpeløst barn, men overfor et Luftforsvar med betydelig kamperfaring og betydelig kampkraft. Vi kunne slåss og viste det tydelig ved offensive operasjoner mot skipsfart så vel som mot fiendens ubåter, ved angrep mot fiendens flyplasser og flystyrker og ved å støtte egne bakkeavdelinger. Det Luftforsvaret som kom hjem i 1945 hadde også betydelige mangler. Dypt integrert i RAF hadde vi under krigen knapt utviklet vårt eget militærbyråkrati. De spenningene vi ser i det unge Luftforsvaret kan forklares med dette. Vi kom hjem med kampavdelinger, med erfarne krigere som ville ha ting gjort og gjort på sin måte. Ikke til å undres over at innføring av fredstidstenkning og byråkratiske rutiner kunne skape friksjoner. Samtidig er det klart at Luftforsvarets kunnskap om krigen var kjærkomment for våre politiske myndigheter. Det nye forsvaret som forsvarsminister Hauge ønsket seg, skulle være teknologisk orientert og ved å etterspørre ny teknologi skulle Forsvaret også bidra til å modernisere Norge. Luftforsvaret og Marinen ble moderniseringsagenter.Mange oppgaver
Luftforsvarets militære hovedoppgave har siden 1945 vært å kunne kontrollere norsk luftrom slik at dersom vi blir angrepet, kan få forsterkninger inn. Dette er basert på vår militære grunnerfaring fra 1940: tysk kontroll i norsk luftrom umuliggjorde effektive britisk-franske innsatsstyrker. I sitt utgangspunkt er dette defensive operasjoner. Krigserfaringen tilsa at luftmakt burde brukes offensivt. Derfor søkte også Luftforsvaret å skaffe seg offensiv evne, man ønsket ikke bare evne til å avskjære fiendtlige fly, man ønsket også evne til å angripe overflatemål. For et lite luftforsvar kan det her bli spørsmål om å prioritere, skal man satse defensivt eller være offensive? Under første del av den kalde krigen ble denne prioriteringen i hvert fall i noen grad avgjort ved de fly vi fikk tilført gjennom våpenhjelpen. I stor grad fikk vi tilført jagerbombere og i stor grad skulle de benyttes offensivt som deltakere i operasjoner mot sovjetiske styrker og bakkeinstallasjoner. I siste del av den kalde krigen hvor vi måtte betale de fly vi ville ha, og derfor også kunne velge hvilke fly, ble denne aktiviteten tonet ned. Vårt stridskonsept med F-16 var i det alt overveiende defensivt selv om vi i mange år også beholdt evnen til å angripe skip ved flyleverte missil. Det er også i denne defensive sammenhengen av Luftvernet, denne noe nomadiske våpenbransjen finner sin naturlige plass i Forsvarets organisasjon. Forsvaret av flyplassene ble Luftvernets hovedoppgave. En viktig oppgave for Luftforsvaret har vært å holde oppsyn med våre havområder. Under den kalde krigen hadde dette oppsynet en helt sentral sikkerhetspolitisk funksjon; informasjon vi fanget opp bidro til at våre allierte hadde stor interesse for nordområdene. Operasjoner med langsomme maritime overvåkningsfly er kan hende ikke særlig spektakulære sammenlignet med jagerflyoperasjoner, men for Norge har de vært minst like viktige. En annen av Luftforsvarets mindre spektakulære sider er vår evne til å frakte folk og gods. I alle utenlandsoperasjoner vi har deltatt i, har dette vært helt sentrale bidrag. Og de kulehull vi har fått i slike operasjoner, har våre transportmaskiner fått, ikke våre kampfly. Redningstjenesten
En operasjonstype det er lett å forbinde med det sivile samfunn, er det arbeid som utføres av våre redningshelikoptre. Luftforsvarets status på kysten er høy og i stor grad knyttet til dette arbeidet. Men den militære dimensjonen er der like fullt; kan vi plukke folk opp av havet i vestlig storm, er det ikke mange forhold vi ikke kan drive søke- og redningstjeneste under, om vi bare får helikopter som også egner seg i krig. Luftforsvaret kan SAR. Forandringer
Etter den kalde krigen er våre alliertes interesse for nordområdene nesten borte. Hvor Luftforsvaret tidligere kunne bidra til å holde denne interessen for Norge fast ved å vise hva som foregikk i nord, er vår oppgave nå en annen. Ved å bidra med kampstyrker i internasjonale operasjoner, håper vi å sikre at styrker kommer til Norge om vi skulle behøve det. Vi bidrar til andres sikkerhet for at andre skal føle en forpliktelse til å bidra til vår. Selv om nordområdene er marginaliserte for våre allierte, er de ikke marginaliserte for Norge. Områdene er tvert i mot blitt større gjennom flere grenseutvidelser. De er også ressursmessig blitt viktigere; det er snakk om både fisk og olje. Det er bare Luftforsvarets fly som kan makte å holde oversikt med disse områdene. Luftforsvaret kan sørge for at våre myndigheter vet hva som foregår. Dagens sikkerhetspolitiske virkelighet har ført til at vi for tiden deltar med kampfly i utenlandsoperasjoner. Det defensivt orienterte Luftforsvaret fra den kalde krigen øker sin offensive evne ved å benytte laserstyrte våpen mot bakkemål. Samtidig er det klarere enn noen gang at skal vi operere i utlandet, må vi komme oss dit selv. Norske styrker i utlandet må løftes inn av norske fly. Vi må ikke tro at vårt lille Luftforsvar i slike operasjoner har særlig militær vekt. Det er vår tilstedeværelse som er det politisk sentrale her. Luftforsvaret var en gang en moderniseringsagent, nå er Luftforsvaret igjen blitt et politisk viktig verktøy. Konklusjon
Denne historiske gjennomgang av Luftforsvarets operasjoner må munne ut i en konklusjon. Hva er viktigst? Det viktigste er ikke de enkelte operasjoner, de skifter med skiftende tider. Det viktigste er den kompetanse vi skaffer oss ved totaliteten av det vi gjør. Den endringsevnen dagens raske skifter krever, fordrer en dyp og bred kompetanse i Luftforsvaret. Og den innledende metaforen? Luftforsvaret var kampdyktig fra fødselen av, men hvor befinner vi oss nå i vår livssyklus, når vår kunnskap og evne blir stadig mer etterspurt? Anbefalte bøker Luftforsvarets Historie bind I og II - Vera Henriksen Fra avmakt til luftmakt: flyvåpenets rolle i norsk sikkerhetspolitikk 1945 - 1955 - Svein Duvsete Forsvarets luftflaade 1912 - 1982: beskrivelse av våre militære fly - Finn Lillevik Hærens og marinens flyvåpen : 1912 - 1945 - Fredrik Meyer Fra Spitfire til F-16: Luftforsvaret 50 år 1944-1994 - Tom Arheim