Skiforeningen - Holmenkollen historikk (original) (raw)

Holmenkollbakken har v�rt hjertet i norsk skisport i over 100 �r. Det f�rste hopprennet i bakken fant sted den 31. januar 1892 med 12 000 tilskuere tilstede. Hoppet var bygget opp av kvister og dekket med sn�. Lengste hopp var 21.5 m. Arne Ustvedt satte den f�rste bakkerekorden. Kongepokalen gikk til Svein Sollid fra Morgedal i Telemark.
Bakkerekorden i dag er 136 meter, satt av Tommy Ingebrigtsen i 2006.
Holmenkollbakken er verdensber�mt og st�r som et internasjonalt symbol for hoppsport og for skiidrett generelt. Holmenkolldagen i mars regnes som Norges annen nasjonaldag, med tusenvis av tilskuere og stor stemning. Kollenbr�let forener publikum p� tvers av sosiale og kulturelle forskjeller. Fra tribunene og Gratishaugen h�res jubelbruset n�r hopperne setter utfor.

Utbygginger

Etter det f�rste rennet i 1892 er Holmenkollbakken blitt endret hele 18 ganger.
Allerede �ret etter startet arbeidet med � utvikle og forbedre Holmenkollbakken. Man gravde ut unnarennet for � f� st�rre lengder. I 1914 ble det f�rste stillaset reist. Det ble kalt "Babels t�rn". Dagen etter hopprennet i 1927 raste t�rnet sammen. Et 19 meter h�yt nytt stillas ble bygget, og hoppet flyttet 9 meter bakover. Lengste hopp i denne bakken var 48 meter.
Til de VI Olympiske vinterleker i 1952 i Oslo ble det bygget permanente tribuner og dommert�rn. N� ble det bygget heis i hoppt�rnet, med fartstill�p og hopp i jernarmert betong.
120 000 tilskuere m�tte opp til hopprenn i stor bakke under de olympiske lekene. Denne publikumsrekorden st�r fremdeles.
Den nye bakken ble pr�vehoppet i mars 1951, og sommeren det �ret �pnet Holmenkollrestauranten i hoppet. Dette ble en popul�r attraksjon, og Holmenkollanlegget ble et viktig samlingssted, ogs� om sommeren.
Til verdensmesterskapene i 1966 og 1982 var det igjen nye og store utbygginger.
Holmenkollbakkens forgjengere
Det f�rste hopprennet i Kristiania ble arrangert p� Iversl�kken i 1866. Denne l�kka l� nordvest for Gamle Aker Kirke mot Sankt Hanshaugen. N�r bygdeguttene fra Telemark hoppet ble det liv i skibakken. De �trakk opp� b�de to og tre ganger i lufter, og utst�tte indianerhyl. Dette gjorde publikum elleville av begeistring.
Arrang�ren �Centralforeningen for Udbredelse av Legems�velser og Vaabenbrug� satte opp regler for bed�mmelse av skirenn. Sn�forholdene var ofte d�rlige, og rennet ble flyttet.

Husebybakken

Fra 1879 arrangerte Christiania Skiklubb hopprennet i Husebybakken, ogs� kalt Kastellbakken. Dette var en �kjempebakke� ved g�rden Huseby i Vestre Aker.
Over ti tusen m�tte opp for � se rennet, og selveste Kong Oscar II med sitt f�lge overvar konkurransen fra kongetribunen av sn�. De f�rste �rene var det telemarkingene som dominerte konkurransen. Spesielt br�drene Torjus og Mikkel Hemmestveit tok mange premier og ble regnet som skikonger.
Utover i 1880-�rene var det mange som syntes at bakken hadde blitt for liten, i tillegg var det ofte lite sn�. De ivrigste begynte � speide mot Holmenkollen.

Holmenkollrennene

Det f�rste rennet i 1892 besto av 18 kilometer langrenn l�rdag 30. januar, og hopprenn 31. januar. F�ret var vanskelig for langrennet, og fallprosenten i hoppbakken var p� hele 73. Fra 1933 ble det innf�rt spesialrenn i hopp.
I 1901 ble 30 kilometer langrenn tatt med p� programmet, erstattet av 50 kilometer �ret etter. Holmenkollrennet, hopp ble avlyst i 1898, 1954 og 1994. 50 � kilometeren avlyst i 1905, 1909 og 1925.
Under krigen ble det ikke arrangert regul�rt Holmenkollrenn. Fredrennet i 1946 samlet store folkemengder, for f�rste gang over 100 000. P� sletta "skrev" skil�pere H 7 - Haakon den 7. -, og Holmenkollrennet kunne igjen begynne p� den tradisjonelle m�ten : Leve Kongen !
Slal�m og utforrenn kom p� programmet for f�rste gang i 1947, storslal�m i 1951. Slal�mrennet ble arrangert i R�dkleiva, og storslal�m og utforrennet i Norefjell. Med slal�m kom ogs� jentene med i Holmenkollrennene for f�rste gang.
I 1954 fikk damene konkurrere i langrenn, 10 kilometer. 2001 f�rste damerenn i hopp.

Noen fakta om Holmenkollbakken

H�ydeforskjell �vre plattform - sletta: 121 meter
H�ydeforskjell startplattform - hoppkant: 48 meter
H�ydeforskjell hoppkant -sletta: 73 meter
Startplattformens h�yde over havet: 417 meter
Startplattformens h�yde over bakken: 60 meter
Hastgihet p� hoppet: ca 92 km/t
Svevets varighet: ca 4,5 sekunder
Hellingsgrad ovarenn: 42,5
Hellingsgrad unnarenn: 35,5