[Cohort and period fertility for Norway 1820-1993] (original) (raw)

Lisbeth Andreassen Chumak, Ingun Aastebøl, Kari Sommerseth Jacobsen 2009. Skoglandet Solør-Odal

2011

A plassere Skoglandet pa kartet I forordet til boka Skoglandet Solor-Odal beskrives omradet som sa mangt: En skog, en elv, en grense. Det beskrives som et sted mange kommer fra, flytter til, reiser gjennom, besoker. La det vaere sagt med det samme: Jeg tilhorer dette Skoglandet. Jeg vokste opp der, og jeg har kommet tilbake til Skoglandet. Etter a ha pendlet mellom Vestlandet og A˜stlandet noen ar, vet jeg noe om at betegnelsen Skoglandet ikke kunne vaert en bedre egnet tittel for det geografiske omradet boka omhandler. For meg begynner Skoglandet noen timers kjoring etter at jeg har passert vestlandets fossende elver, stupbratte fjellsider, Filefjell og Valdres.

Overvåking av ål i Storelva og evaluering av tiltak for nedvandring forbi Fosstveit kraftverk. Resultater fra undersøkelser i 2012

Ål utsettes for mange trusler. Som følge av en kraftig bestandsreduksjon siden 1970-tallet er ål i dag definert som kritisk truet på den internasjonale og den norske rødlista. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har utgitt en rapport som beskriver forvaltningstiltak for ål i Norge (DN 2011). Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE) har fått utarbeidet rapport som oppsummerer kunnskapsstatus om effekter av kraftregulering på ål nasjonalt og internasjonalt. Det konkluderes i rapportene med at man i Norge har lite kunnskap om ålens økologi, har en mangelfull overvåking og generelt lite kunnskap om hva som påvirker bestandsstatus. Fravaer av kunnskap har betydning for evnen til å gjennomføre effektive forvaltningstiltak. Ut fra en motivasjon om å øke kunnskapen om ål generelt og ål knyttet til kraftverk spesielt har DN og NVE finansiert overvåkings-og forskningsaktivitet. Denne er delvis utført i Storelva, Tvedestrand hvor det finnes ål, etablerte overvåkingsrutiner for ulike fiskearter, samt et kraftverk som opp-og nedvandrende ål må passere. Undersøkelser av ål er knyttet til overvåkingsaktiviteter allerede etablert for undersøkelser på laks, ørret, sørv, gjedde og sik.

Undersøkelse av hydrografiske og biologiske forhold i Indre Oslofjord Årsrapport 2020

121, 2021

NIVA har på oppdrag fra Fagrådet for vann-& avløpteknisk samarbeid i Indre Oslofjord gjennomført miljøovervåkning av fjorden i 2020. Overvåkingen er del av et pågående program, der undersøkelser av marinbiologi og hydrografi/hydrokjemi har vaert gjennomført hvert år siden 1970-årene. Sjøområdet som omfattes av miljøprogrammet gjelder hele Indre Oslofjord, avgrenset i sør ved Filtvedt-Brenntangen i Drøbaksundet. André Staalstrøm er prosjektleder. I 2020 har overvåkning av hydrografi/vannkjemi, utbredelse av makroalger, hyperbenthos, samt undersøkelse av biologiske effekter på blåskjell vaert gjennomført. Fagansvarlig for hydrografi har vaert André Staalstrøm og for planteplankton har det vaert Anette Engesmo. Guri Sogn Andersen har vaert ansvarlig for makroalger, Gunhild Borgersen for hyperbentos og Steven Brooks for biologiske effekter på blåskjell. Sandra Gran har vaert ansvarlig for statistiske analyser av parameter i vannmassene.

Gård og utmark i Gudbrandsdalen: Arkeologiske undersøkelser i Fron 2011-2012

2016

mange måter vår lokale plattform, og ivaretar en viktig funksjon som en lokal forvalter av utgravningsresultatene. De lokale institusjonene er viktige brikker i en vellykket kulturminneforvaltning. De viktigste bidragsyterne er likevel de mange medarbeiderne som i det daglige jobbet med å dokumentere de mange sporene etter Gudbrandsdalens forhistorie, og med sin innsats bidro til å realisere potensialet i E6-prosjektet. Jeg skylder en stor takk til Aija