2022. Ambulerende omsorg. Eller, spekulasjon i møte med byers oppløsning og framtidens slutt i Maputo (original) (raw)
Grell ulikhet i globale storbyer forklares ofte som et resultat av strukturell eller nyliberal vold og antropologiske analyser skildrer gjerne mangeartede eksklusjonsmønstre, dehumanisering og vold. Selv om slike framstillinger er velbegrunnede, har, mener vi, antropologer et avgjørende oppdrag i å også identifisere bypraksiser rettet mot former for omsorg, empati og gjensidighet. I denne artikkelen utforsker vi slike praksiser hovedsakelig i form av tekster som smykker overfylte minibusser og vanlige personbiler i Maputo. De ambulerende navnene, ordtakene eller advarslene angriper sanseapparatet og fører ofte til latter, kommentarer eller diskusjoner, men det anerkjennes også at disse kommuniserer ønsker både om nye former for sosialitet, angrep på fraværet av empati og å skape affektive rom av kjærlighet, omsorg og gjensidighet. Ved å kartlegge det visuelt affektive i Maputo og ved å trekke på særlig Matthew Wilhelm-Solomons og AbdouMaliq Simones arbeider fremmer vi to argumenter. For det første vil vi argumentere for den antropologiske nytten av en mer nyansert forståelse av afrikanske byrom som ikke utelukkende vektlegger disse som åsted for stadig nye former for atomisering av kollektiver eller det Mbembe kaller nekropolitikk. For det andre vil vi vise hvordan slike tekstpraksiser utgjør former for kritikk mot hvordan særlig framstillinger av framtidens slutt er vevd inn i forståelser av byen.
Sign up for access to the world's latest research.
checkGet notified about relevant papers
checkSave papers to use in your research
checkJoin the discussion with peers
checkTrack your impact
Related papers
Staden som topos i ungdomsskuleelevars argumentasjon
Demokratisk danning i skolen, 2019
Mange samfunnsspørsmål har globale og nasjonale dimensjonar, men motivasjonen for å delta i samfunnsdebattar kan bli større om ein kan forankra debatten i lokale tilhøve. Dette kapittelet er ein topologisk analyse av korleis elevar i ungdomsskulen nyttar kunnskapar om lokalmiljøet sitt i ein debatt om oljeutvinning. Analysegrepet er å sjå på bruken av ulike stads-topoi (innhaldselement knytt til stader) i argumentasjonen. Analysen av debatten dreier seg både om korleis elevane nyttar spesielle topoi (sakkunnskap om naermiljøet) og generelle topoi (måtar å ordna argumentasjonen knytt til stader) i debatten. Dei spesielle topoia som blir undersøkte, er kunnskap knytt til arbeidsplassar, heimstaden som turiststad, som handelstad, og argument knytte til bruken av havet. Dei generelle ordens-topoia som blir undersøkte, er bruken av analogi, årsak-verknad, dikotomiar og polarisering. Eit sentralt funn er at elevane i stor grad forstår dei sosioøkonomiske forholda knytte til spørsmålet om oljeutvinning i naerregionen ved å sjå på kva konsekvensar utbygging eller ikkje utbygging vil få for det lokale kjøpesenteret, og at dei på den måten i stor grad forankrar forståinga si av utbyggingsspørsmålet i det naere og kjente.
Interseksjonelle framtidsfortellinger: Hvem får drømme om framtiden?
Tidsskrift for kjønnsforskning, 2021
Framtidsfortellinger er tilknyttet epistemologiske, strukturelle og institusjonelle rammer. Disse rammene setter grenser for hvordan vi kan se for oss drømmene våre for framtiden og hvem som har anledning til framtidsdrømming. Denne rundebordssamtalen analyserer rammene gjennom en dialogisk tilnaerming fra et interseksjonelt perspektiv for å undersøke dynamikkene som betinger framtidsfortellinger i vestlige samfunn.
Fragmentering og disharmoni, eller helse og livsmestring?
Prismet
Folkehelse og livsmestring er innført som et nytt tverrfaglig emne i skolen. I dette essayet argumenteres det for at så lenge trekk ved eksisterende skolekultur fremmer det motsatte, er det ikke nok å innføre et nytt faglig emne. I essayet pekes det på enkelte slike trekk. Det argumenteres for at det må langt mer dyptgripende skolekulturelle endringer til dersom barn og unge skal få rom til å utvikle seg og dannes på måter som faktisk kan legge grunnlaget for god fysisk og psykisk helse og livsmestring, også i et livsløpsperspektiv. Nøkkelord: skole, livsmestring, folkehelse
Tidsskrift for Den norske lægeforening, 2017
Kan vi forutsi selvmord? KRONIKK ØIVIND EKEBERG Øivind Ekeberg (f. 1945) er spesialrådgiver og professor emeritus. Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Han var medlem av arbeidsgruppen som bisto Sosial-og helsedirektoratet med å utvikle nasjonale retningslinjer for selvmordsforebygging.
Kommunereformen – en reform uten konsekvenser?
Lokalvalget 2019, 2021
The outcome of Norway’s largely voluntary 2014–2020 structural local government reform relied heavily on positive citizen’ attitudes towards merging with neighboring municipalities. In the present chapter, we investigate how citizens assessed the potential outcomes of prospective mergers, in terms of service delivery, local democracy and local identity. Contrary to assumptions about “rational” voters, the largest group of respondents reported a set attitude towards merger although they did not foresee any significant consequences. Because a stated aim of the reform was to counter societal and demographic developments that could otherwise jeopardize service delivery and local democracy, the “no consequences” assessment can be interpreted as trust and support in the government’s arguments in support of the reform. A key point in the analysis is that citizens’ assessments of the consequences of a merger were related to whether their own municipality was set to become a center or a peri...
Loading Preview
Sorry, preview is currently unavailable. You can download the paper by clicking the button above.