Forekomsten av fjelljo Stercorarius longicaudus på Hardangervidda (original) (raw)

Redegjørelse for miljøtilstanden i Grandefjæra ved Ørland flystasjon

2017

NIVA har i 2017 på oppdrag fra Forsvarsbygg undersøkt artsmangfold, den økologiske tilstanden og innholdet av miljøgifter i sediment og biota i Grandefjaera. Feltarbeidet på det dype bløtbunnsområdet ble utført av Jarle Håvardstun og Hilde C. Trannum. Feltarbeidet i det grunne bløtbunnsområdet ble gjennomført av Siri Moy og Norman Green, som også forestod feltarbeidet i strandsonen. Marthe Solhaug Jenssen gjorde opparbeiding av strandsnegl. Rita Naess sorterte og identifiserte bløtbunnsprøvene, med unntak av krepsdyr som ble identifisert av Rune Palerud på Akvaplan-niva AS. Stasjonskart er laget av John Rune Selvik. Rapporteringen av bløtbunn ble utført av Hilde C. Trannum og rapporteringen av strandsonen av Janne K. Gitmark. Rapportering av miljøgifter i sedimenter og strandsnegl ble utført av Sigurd Øxnevad, som også var prosjektleder hos NIVA. Kontaktperson hos Forsvarsbygg har vaert Dag Aursland. Vi takker for oppdraget og for godt samarbeid med alle involverte.

Overvåking av Årdalsfjorden i 2011

2011

NIVA har på oppdrag for Hydro Aluminium Årdal gjennomført undersøkelser i den indre delen av Årdalsfjorden. Innsamling av o-skjell ble foretatt av Sogndal Dykkerklubb. Feltarbeidet ble ellers gjennomført av Bjørnar Beylich og Sigurd Øxnevad. Beredskapsleder ved Hydro Aluminium Årdal, Inge Steinheim, var behjelpelig med lån av båt med båtførere. Peter Hovgaard var skipper på båten "Knut" som ble brukt til innsamling av sedimentprøver og fotografering med SPI-kamera. Sortering og identifisering av bunndyrprøver ble utført av Marijana Brkljacic og Gunhild Borgersen. Rapporten er utarbeidet av Sigurd Øxnevad, Bjørnar Beylich, Eivind Oug og Ian Allan. Merete Schøyen og Morten Schaanning har kvalitetssikret rapporten. Kontaktperson hos Hydro Aluminium Årdal har vaert Hanne Hoel Pedersen. Alle takkes for innsatsen. Oslo, 6. juni 2011.

Kullgroper. Listaullia av Svalestuen, 152/1, Vinje, Telemark

2004

Tre kullgroper ble undersøkt i planområdet i Listaullia i sammenheng med utbygging av fritidsboliger ved alpinanlegg. Gropene ble dokumentert i plan og undersøkt ved prøvestikk. Gropene ser ut til å ha en kvadratisk bunnfom. Dette er ikke tidligere kjent på Østlandet øst for Mjøsa. Imidlertid kan ikke gropenes bunnform fastslås, i og med at de ikke er undersøkt med flategraving med gravemaskin. Sammen med de tre kullgropene er det registrert en fjerde, mulig kvadratisk kullgrop utenfor planområdet. Det er tatt ut kullprøver fra to av de undersøkte kullgropene (R11 og R12) og det er utført C14-datering av begge kullprøvene. Dateringene faller innenfor tidlig middelalder, med eldste datering til om lag 795 ± 80 BP og yngste datering til 890 ± 75 BP. DF-3657T;_17495: 890 ± 75 BP (AD1035 -.1240) (R11, K1, C53832/1). T-17496: 795 ± 80 BP (AD 1185 _ 1290) (R12, K2, C53832/2) Prosjektleder: Ingrid Ystgaard

Lisbeth Andreassen Chumak, Ingun Aastebøl, Kari Sommerseth Jacobsen 2009. Skoglandet Solør-Odal

2011

A plassere Skoglandet pa kartet I forordet til boka Skoglandet Solor-Odal beskrives omradet som sa mangt: En skog, en elv, en grense. Det beskrives som et sted mange kommer fra, flytter til, reiser gjennom, besoker. La det vaere sagt med det samme: Jeg tilhorer dette Skoglandet. Jeg vokste opp der, og jeg har kommet tilbake til Skoglandet. Etter a ha pendlet mellom Vestlandet og A˜stlandet noen ar, vet jeg noe om at betegnelsen Skoglandet ikke kunne vaert en bedre egnet tittel for det geografiske omradet boka omhandler. For meg begynner Skoglandet noen timers kjoring etter at jeg har passert vestlandets fossende elver, stupbratte fjellsider, Filefjell og Valdres.

Reetablering av laks i Kragerøvassdraget – anbefalte tiltak for å sikre toveis vandringsmuligheter

2013

NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings-eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings-og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svaert vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populaervitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populaerfaglige bøker og tidsskrifter.