Miljøpåvirkninger av taredyrking og forslag til utvikling av overvåkingsprogram (original) (raw)
Denne rapporten er et produkt av forskningsprosjektet KELPPRO, «Kelp industrial production: Potential impacts on coastal ecosystems» gjennomført fra 2017 til 2020. Prosjektet har undersøkt hvilke effekter taredyrking kan ha på livet i havet og de naturlige marine økosystemener, og forsøker å belyse både positive og negative miljøpåvirkninger av en potentielt voksende taredyrkingsindustri. KELPPRO er gjennomført som et forskningsprosjekt med primaert fokus på å levere et vitenskapelig grunnlag for miljømessige vurderinger av taredyrking som storskala industri, og hva som skal til for å sikre en langsiktig baerekraftig industri. Prosjektet og de tilgjengelige dataene er resultatet av et tett samarbeide mellom de seks forskningsinstitusjonene Norsk institutt for vannforskning (NIVA), SINTEF Ocean, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU), Akvaplan-niva (ApN), Havforskningsinstituttet (HI), samt Syddansk universitet (SDU) i Danmark. I tillegg har to industripartnere bidratt til prosjektet, Seaweed Solutions (SES) og Hortimare. Det meste av feltarbeidet er utført i tett samarbeid med Seaweed Solutions i og rundt deres taredyrkingsanlegg på østsiden av Frøya i Trøndelag. Hortimare har bidratt til diskusjoner og prosjektutvikling gjennom deltakelse i årsmøter og workshops. Vi ønsker å takke begge industripartnere for konstruktive innspill og godt samarbeid. Vi verdsetter også innspill gjennom hele prosjektforløpet fra Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet, Naerings-og fiskeridepartementet, samt Bellona. Vi takker Norges forskningsråd og «HAV2»-programmet for finansering av prosjektet, NFR ID #267536. En ekstra takk til de fire master-studentene som har bidratt med felt-og laboratoriearbeid og tilført prosjektet betydelig med entusiasme og faglig tilskudd.
Sign up to get access to over 50M papers
Sign up for access to the world's latest research
Related papers
2000
Erfaringer fra oppdrett av laksefisk ________________________________________________________________5 Erfaring fra oppdrett av marin fisk_________________________________________________________________5 Sykdoms-og miljørelaterte problemstillinger _________________________________________________________6 Begrenset kunnskap om sykdommer på torsk ______________________________________________________6 Nye sykdomsproblemer________________________________________________________________________6 Flytting av fisk og annet biologisk materiale _______________________________________________________6 Rømming av oppdrettstorsk-genetiske betraktninger ________________________________________________7 Interaksjoner med ville fiskebestander ____________________________________________________________7 Smittespredning via fôr________________________________________________________________________7 Behov for stamfiskkontroll i avlsarbeid ___________________________________________________________8 Diagnostiske metoder ved sykdom hos torsk _______________________________________________________8 Smittemodeller på torsk________________________________________________________________________9 Kjemikalier i torskeoppdrett ______________________________________________________________________9 Antibakterielle midler _________________________________________________________________________9 Antiparasittaere midler ________________________________________________________________________9 Anestesimidler______________________________________________________________________________10 Topiske desinfeksjonsmidler___________________________________________________________________10 Kjemikalier til notimpregnering ________________________________________________________________10 Miljøgifter ___________________________________________________________________________________10 Algegifter____________________________________________________________________________________11 Immunologi / vaksinologi _______________________________________________________________________11 Konklusjoner_________________________________________________________________________________12 Vedlegg 1: Aktuelle sykdommer __________________________________________________________________13 Bakteriesykdommer i torskeoppdrett ___________________________________________________________13 Vibrio anguillarum ______________________________________________________________________13 Vibrio salmonicida ______________________________________________________________________13 Atypisk Aeromonas salmonicida ____________________________________________________________13 Yersinia sp. ____________________________________________________________________________14 Mycobacterium sp. ______________________________________________________________________14 Sårproblemer ___________________________________________________________________________14 Virussykdommer i torskeoppdrett _____________________________________________________________14 Viral hemoragisk septikemi (VHS) __________________________________________________________14 Nodavirus _____________________________________________________________________________15 Infeksiøs pankreas nekrose (IPN) ___________________________________________________________15 Infeksiøs lakseanemi (ILA) ________________________________________________________________15 Cod ulcus-syndrom (CUS) ________________________________________________________________15 Parasitter i torskeoppdrett ___________________________________________________________________15 Metamonader___________________________________________________________________________16 Mikrosporidier__________________________________________________________________________16 Euglenozoer____________________________________________________________________________16 Ciliater________________________________________________________________________________16
Overvåking av langtransporterte forurensninger 2003-Sammendragsrapport
Det er langt igjen før forsuringsproblemet i Norge er løst Selv om vi kan glede oss over en positiv utvikling på forsuringssituasjonen, er det viktig å understreke at det er langt igjen før forsuringsproblemet i Norge er løst. Problemet er avtagende, men fremdeles mottar store deler av Sør-Norge mer forsurende komponenter i nedbør enn naturen greier å ta hånd om. Resultatet av dette er fortsatt forsuring og dertil store skader på biologiske samfunn. Den bedringen vi observerer kan også reverseres og forsinkes av flere typer prosesser, slik som klimatiske endringer og økt utlekking av nitrogen.
Årsrapport for miljøovervåking rundt AF Miljøbase Vats for 2012
NIVA has, on commission from AF Decom Offshore, studied the environmental state at and around AF Miljøbase Vats at Raunes in Vindafjord municipality (Rogaland) in 2011. AF Miljøbase Vats is a plant where decommissioned offshore installations from the oil-industry are deconstructed and recycled. This involves that the installations are cut up into sections offshore, and transported to land where the materials are recycled. A fraction of the materials are hazardous waste and is forwarded to appropriate facilities. The plant has recently expanded and new quay areas have been extended seawards. The quays incline inwards from the shore to avoid rainwater washing hazardous materials to the sea. A new water treatment plant for the processing water and surface water has been installed. In this study, NIVA investigated: NIVA 6456-2012 Side av artifact of the analyses. The samples of crab-meat had background values like before, with exception of one brown-meat sample from a reference station in 2011. Metals in moss Studies of the metal content of moss around AF Miljøbase Vats indicate that the metal content in the moss near the plant mimics the chemical pattern in dust collected on the tarmac. The samples have shown good correlations between mercury and the concentration of other metals (Cr, Cu, Ni, Zn, Ba, (R≥0.90)). The potential influence area for dust particles from the plant was approximately 500 meters in 2011, which is about half of the area in 2010 and 2009. The area is, however, larger than the one indicated for 2008. The metal content in this study was near half for mercury and a third for zinc in the most affected samples(Stations 12, 14 and 16), compared to the previous study. Soil-samples of the topsoil (0-0.5 cm) show elevated concentrations in the samples near AF Miljøbase Vats (Samples 12 and 14), particularly for zinc, barium and mercury. These substances also co-vary in the dust collected on the tarmac at AF Miljøbase Vats.
2011
Innledning 1.1 Tilførsler til resipienten fra NOAH Langøya 2. Metodikk 2.1 Undersøkelser av metaller og miljøgifter i blåskjell 2.2 Sedimentundersøkelser 2.2.1 Sedimentprofilfotografering (SPI) 2.2.2 Bløtbunnsfauna 2.2.3 Metaller og radioaktivitet i sediment, og radioaktivitet i vannmassen ved bulkkaia 2.3 Strandsoneundersøkelser 2.4 Undersøkelser av bunnforhold i sjøsonen 3. Resultater 3.1 Undersøkelser av metaller og miljøgifter i blåskjell 3.1.1 Metaller i blåskjell 3.1.2 Gradienter og utvikling i blåskjell 3.1.3 Organiske miljøgifter og radioaktivitet i blåskjell 3.1.4 Sedimentprofilfotografering (SPI) 3.1.5 Bløtbunnsfauna 3.1.6 Metaller og radioaktivitet i sediment, og radioaktivitet i sjøvann ved bulkkai 3.2 Strandsoneundersøkelser 3.3 Undersøkelser av bunnforhold i sjøsonen 4. Referanser Vedlegg A.
Loading Preview
Sorry, preview is currently unavailable. You can download the paper by clicking the button above.