Abort hos unge kvinner – betydningen av oppvekst og sosial klasse (original) (raw)

”Typisk for jenter i denne alderen”? Alder som kulturell konstruksjon i studiet av jenters vold

Barn – forskning om barn og barndom i Norden, 2021

Forskning om kulturelle og historiske forestillinger om sammenhengen mellom kjønn og vold understreker gjerne den sterke koblingen mellom vold og maskulinitet. I denne artikkelen illustreres med korte eksempler fra media og forskningsintervjuer med voldsutøvende jenter hvordan jenters voldsbruk kan forstås som overskridelser av normer for femininitet. Materialet viser imidlertid at ikke bare kjønn, men også alder, har betydning for hvordan jenters vold tematiseres. I media gjøres jentene ofte barnslige, og i intervjuer med jentene selv knytter de volden an til en viss alder. Kan begrepet ”interseksjonalitet” være fruktbart for å fange opp kompleksiteten i utøvernes egen forståelse av sin voldsbruk?

Bare barn" eller "en av gutta"? Alder og kjønn i diskursen om jentevold

2004

This article deals with violence exercised by girls (hereinafter referred to as "€œgirl violence"€). A combined perspective is how ”age” and “gender” as cultural constructions can throw light both on the media debate concerning girl violence and just what young girls themselves understand by violence. €‚ By focusing on newspaper coverage of the "Rognan Case"€, in which a gang of girls maltreated and then let their 15-year-old girlfriend be raped, it is primarily discussed how media discourse elucidates the violation of age and gender norms. An analysis of the media'€™s coverage of girl violence shows that the media acts as a protector of boundaries, within which violence continues to be coupled with aspects of masculinity. Furthermore, the article includes examples from interviews with girls who have themselves participated in violence. How do they react to the notions concerning gender and age? It is argued that the young girls both interpret and j...

Moralisering i hverdagslivet

Norsk filosofisk tidsskrift, 2017

Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Han arbeider med etikk, politisk filosofi og miljøfilosofi.

Fragmentering og disharmoni, eller helse og livsmestring?

Prismet

Folkehelse og livsmestring er innført som et nytt tverrfaglig emne i skolen. I dette essayet argumenteres det for at så lenge trekk ved eksisterende skolekultur fremmer det motsatte, er det ikke nok å innføre et nytt faglig emne. I essayet pekes det på enkelte slike trekk. Det argumenteres for at det må langt mer dyptgripende skolekulturelle endringer til dersom barn og unge skal få rom til å utvikle seg og dannes på måter som faktisk kan legge grunnlaget for god fysisk og psykisk helse og livsmestring, også i et livsløpsperspektiv. Nøkkelord: skole, livsmestring, folkehelse

Ungdom, røyking og selvrespekt

Tidsskrift for Den Norske Laegeforening, 1999

Sammendrag Den høye rekru eringen av røykere blant unge mennesker er y erst bekymringsfull. Gro Harlem Brundtland har erklaertkrig mot røyken, og i USA snakker president Bill Clinton om en røykeepidemi blant ungdom. Kanskje er det ingenrøykeepidemi blant norsk ungdom, men antallet unge røykere synes å øke. Hvorfor er helseinformasjonen så lite effektiv?Det skorter neppe på viten. Men den moderne kulturen er i ferd med å miste en holdning som er viktig for å omse eviten om helseskadene i handling. Gjennom tiår har vi svekket en tanke som kanskje mer enn noen annen vil kunnemotivere den enkelte til å ta ansvar for egen helse: At vi har moralske plikter overfor oss selv.