Et jevnere utdanningsløp: Reduserte forskjeller eller selvforsterkende marginalisering? (original) (raw)

Kvalifiseringsprogrammet – nye muligheter for fattige? En kvalitativ studie av muligheter og utfordringer ved kvalifiseringsprogrammet

2009

Jeg har vaert ansatt på sosialkontor i til sammen 8 år, og er utdannet sosionom. Mesteparten av tiden har jeg hatt med langtids sosialklienter å gjøre. Jeg har også laert personer å kjenne fra denne gruppen gjennom miljøarbeid ved institusjon. Det har slått meg at mange av dem har mye med i "bagasjen" som de kunne vaert foruten. Verden er ikke nødvendigvis sånn at alle er født med like muligheter… Da kvalifiseringsprogrammet ble lansert som en satsing med nye muligheter for denne gruppen, vekket det min nysgjerrighet og interesse! Samtidig var det blandet med en viss skepsis, fordi tidligere fattigdomssatsinger rettet mot denne gruppen i liten grad synes å ha ført frem. Jeg ønsket derfor å finne ut mer om hvilke muligheter og eventuelle begrensninger eller utfordringer programmet kunne by på. Forskningsprosjektet mitt bygger på kvalitative forskningsintervju med ansatte i sosialtjenesten i ulike bydeler i Bergen kommune. En av informantene er ansatt i NAV Kommune. Jeg ble møtt med stor velvilje i forhold til deltakelse i prosjektet, ikke en eneste av de forespurte informantene takket "nei". Jeg vil derfor rette en stor takk til informantene for at de tok seg tid til å delta i en travel hverdag med pågående samordning med Ny arbeids-og velferdsforvaltning (NAV)! Jeg vil også rette en stor takk til min veileder, Elisabeth Fosse ved Hemil-senteret, for saklig og god veiledning og ikke minst oppbakking! Så til mine kollegaer og gode venninner, Inger Helen Midtgård for faglige innspill og masse god litteratur, og May-Eva Sandvik for "endeløse" diskusjoner omkring NAV og kvalifiseringsprogrammet. Takk og takk! Jeg vil takke kjaere Kristinmor! Nå skal du få mamma tilbake! Og takk til Kenneth for dine interessante vinklinger på fattigdomspolitikk og velferdssystemet! Ellers takk til øvrige familie og venner! Hege Innholdsfortegnelse Side

Å gi rom for nye begynnelser: Demokratisering og dekolonisering gjennom arbeid med estetiske læringsprosesser og samiske perspektiver i høyere utdanning

Forskning & forandring, 2024

Providing Space for Emergences: Democratization and Decolonization through working with Aesthetic Learning Processes and Sámi Perspectives in Higher Education In this article, we explore how aesthetic learning processes may contribute towards enabling change in the outlook on knowledge and learning in higher education. The empirical point of departure is collaborative, auto-ethnographic reflections that were made in relation to a development project on Sámi perspectives in early childhood teacher education at a Norwegian university. The auto-ethnographic vignettes highlight our experiences and learning processes as teachers, and connect these to structural, cultural, and political factors. The analyses imply that aesthetic learning processes, through giving space for the unforeseen and enabling new beginnings, are particularly well-suited to stimulate democratization and decolonization. This potential of enabling change was expressed through the work with emotional engagement, deconstruction of asymmetric power relations, increased self-reflexivity and expansion of the understandings of knowledge and learning. At the same time, the article shed light to obstacles encountered when striving to promote such processes in an academic system entrenched in neoliberalist logics and ideals.

Undervisning har lav status innen akademia

Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke, 2018

Elisabeth Gulowsen Celius er spesialist i nevrologi, overlege ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus og professor ved Institutt for helse og samfunn. Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir å ha mottatt honorar fra Almirall, Biogen, Novartis, Teva, Sanofi, Roche og Merck og forskningsstøtte fra Novartis og Sanofi.

Fragmentering og disharmoni, eller helse og livsmestring?

Prismet

Folkehelse og livsmestring er innført som et nytt tverrfaglig emne i skolen. I dette essayet argumenteres det for at så lenge trekk ved eksisterende skolekultur fremmer det motsatte, er det ikke nok å innføre et nytt faglig emne. I essayet pekes det på enkelte slike trekk. Det argumenteres for at det må langt mer dyptgripende skolekulturelle endringer til dersom barn og unge skal få rom til å utvikle seg og dannes på måter som faktisk kan legge grunnlaget for god fysisk og psykisk helse og livsmestring, også i et livsløpsperspektiv. Nøkkelord: skole, livsmestring, folkehelse