«Den gamle kroppen» - Sykepleierstudenters tanker om eldreomsorg som fremtidig arbeidsplass (original) (raw)

Med trosopplæringsreformen har antall undervisningsstillinger i Den norske kirke blitt mangedoblet, og undervisningstjenesten har blitt mer mangfoldig. Trosopplærings-stillingene har fokusert på kirkens trosopplæring for aldersgruppen 0–18 år, mens katekettjenesten har et mer helhetlig perspektiv på livslang læring i kirken med en bredere målgruppe, både når det gjelder alder og arenaer. Trosopplæringsreformen har bidratt til at alle landets menigheter har utviklet planer og jobber systematisk med trosopplæring for barn og unge i kirken. En videreutvikling av kirkens undervisningstjeneste må ha en helhetlig tilnærming og se læringsdimensjonen som en integrert del av menighetens virksomhet på alle områder.

Denne studien søker å kartlegge hvilke faktorer som ligger til grunn for en vellykket innføring av lettvekts-IT. Kartleggingen er gjennomført ved å undersøke samKAD-prosjektet ved Aker helsearena, som vant prisen for prisen for årets beste innovasjonsprosjekt i 2017. Metoden som er benyttet er en kvalitativ single case-studie med semi-strukturerte intervjuer av sentrale personer i prosjektet. Bakgrunnen for valg av problemstilling er at helse-Norge står overfor flere utfordringer i årene som kommer. Høyere levealder fører til en voksende eldrebølge og høyere utgifter til helse og omsorgssektoren. Dette stiller økte krav til produktiviteten og effektiviteten. Ett av tiltakene som er sagt å kunne bidra til et mer kostnadseffektivt og produktivt helsevesen er digitalisering. Det handler ikke bare om å innføre mer IT, men også å bruke IT til å forbedre og understøtte arbeidsflyt- og oppgaver. Sistnevnte er kjernen i lettvekts-IT, en type teknologiløsninger som er billige, tilgjengelige ...

Folkehelse og livsmestring er innført som et nytt tverrfaglig emne i skolen. I dette essayet argumenteres det for at så lenge trekk ved eksisterende skolekultur fremmer det motsatte, er det ikke nok å innføre et nytt faglig emne. I essayet pekes det på enkelte slike trekk. Det argumenteres for at det må langt mer dyptgripende skolekulturelle endringer til dersom barn og unge skal få rom til å utvikle seg og dannes på måter som faktisk kan legge grunnlaget for god fysisk og psykisk helse og livsmestring, også i et livsløpsperspektiv. Nøkkelord: skole, livsmestring, folkehelse

Forskning om kulturelle og historiske forestillinger om sammenhengen mellom kjønn og vold understreker gjerne den sterke koblingen mellom vold og maskulinitet. I denne artikkelen illustreres med korte eksempler fra media og forskningsintervjuer med voldsutøvende jenter hvordan jenters voldsbruk kan forstås som overskridelser av normer for femininitet. Materialet viser imidlertid at ikke bare kjønn, men også alder, har betydning for hvordan jenters vold tematiseres. I media gjøres jentene ofte barnslige, og i intervjuer med jentene selv knytter de volden an til en viss alder. Kan begrepet ”interseksjonalitet” være fruktbart for å fange opp kompleksiteten i utøvernes egen forståelse av sin voldsbruk?