Den besværlige fritaksretten. Om klagesaker og henvendelser gjort til fylkesmannsembetene knyttet til Opplæringsloven §2-3a. (original) (raw)
I den norske grunnskolen finnes det en fritaksrett som innebærer en rett til å bli for aktiviteter i skolen ut i fra ens religiøse tilhørighet eller oppfatning, filosofiske overbevisning eller livssyn, så fremt elevene fortsatt oppnår de samme kunnskapsinnholdet på annen måte. Det har vært lite forskning på hvordan denne retten til å bli fritatt praktiseres, hva slags fritaksmeldinger som fremsettes, og hva slags temaer eller aktiviteter som anses som problematiske for noen, eller flere, foreldre eller elever. I oppgaven min undersøker jeg hva slags klagesaker eller henvendelser om fritaksretten som fylkesmennene er involvert i kraft av å være klageinstans og rådgivende organ for norske skoler og kommuner. De representerer den norske regjeringen i kommunen og fylker, hvor de fungerer som klageinstans for og avgjør i ankesaker på enkeltvedtak. En del av denne oppgaven er å gi råd til skoler, kommuner og foreldre når de spør råd knyttet til skolepraksis. Jeg har samlet inn alle henvendelser og klagesaker angående retten til fritak som kom inn mellom 2005 og 2018, og jeg analyserer dem ved hjelp av kvantitativ og kvalitativ innholdsanalyse. Jeg analyserer videre disse dokumentene gjennom sekulariseringsteori og gjennom majoritets- og minoritetsperspektiver. Gjennom analysen prøver jeg å vise hva slags fritakssaker som er for problematiske å håndtere for skolene og hvilke trender vi kan se fra dette materialet. En del av denne analysen innebærer å se på om det er noen mønstre som kan oppdages i hva slags saker som er anlagt, fra hvem og hvor i Norge. I oppgaven min opplever jeg at det er forskjellige områder i skolehverdagen som er problematisk i lys av religion, filosofisk overbevisning eller livssyn ut fra hvilken gruppe foreldrene eller elevene tilhører. Jeg finner også at retten til å bli fritatt skaper problemstillinger som det er utfordrende å finne løsninger på og som krever mye refleksjon for å løse på gode måter. Jeg finner også at det er religionsfaget og aktiviteter som anerkjennes som religiøse som skaper mest utfordringer, men samtidig finner jeg at fritaksretten også brukes på områder som man vanligvis ikke oppfatter som å ha noe å gjøre med religion.
Sign up for access to the world's latest research.
checkGet notified about relevant papers
checkSave papers to use in your research
checkJoin the discussion with peers
checkTrack your impact
Related papers
Omvendt undervisning som talesjanger i veilederutdanningen
Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk
Formålet med artikkelen er å få innsikt i forhold som har betydning for studentenes læringsprosesser når veilederutdanningen er designet som omvendt undervisning. Forskning på omvendt undervisning i veilederutdanning for lærere i barnehage og skole er viet lite oppmerksomhet. Denne studien har en kvalitativ tilnærming og undersøker følgende: Hvordan fremme gode læringsprosesser når omvendt undervisning anvendes som arbeidsform i veilederutdanningen? Datamaterialet består av studentevalueringer fra 138 studenter fra fire kull. Det er valgt en tematisk analyse. Det teoretiske rammeverket bygger på Bakhtins begreper talesjanger og flerstemmighet samt et intersubjektivt kunnskapssyn. Særlig betydningsfullt for læringsprosessene er tydelig og tidlig informasjon, sammenhenger mellom utdanningens ulike deler, samhandling og meningsbryting gjennom konkret lærerstøtte og tilrettelagte arbeidsformer utover det tradisjonelle. Fleksibilitet kan være både læringsfremmende og hemmende. Studien sy...
Loading Preview
Sorry, preview is currently unavailable. You can download the paper by clicking the button above.