Gård og utmark i Gudbrandsdalen: Arkeologiske undersøkelser i Fron 2011-2012 (original) (raw)
Related papers
2010
Denne rapporten omfatter to (ID91749 og ID91752) av totalt åtte ulike lokaliteter på Robsrud i Lørenskog. Begge lokalitetene i denne rapporten lå i dyrka mark, og de blei begge undersøkt ved hjelp av flateavdekkende metode. På førstnevnte lokalitet var det under Akershus fylkeskommunes registrering blitt påvist flere kullholdige nedgravninger fra førreformatorisk tid. Ingen sikre slike blei imidlertid påvist under fullstendig avdekking. Ved bruk av metallsøker blei det funnet en del avfall fra nyere tid, men også ei spenne av bronsebelagt jern og et fragment til ukjent bruk av samme materiale. Spenna blei funnet i ei moderne dreneringsgrøft. Spenner av lignende typer er vanlige i gravfunn fra eldre jernalder, og gjenstanden fra Robsrud kan trolig dateres til romertidfolkevandringstid. Det kan ikke utelukkes at gjenstanden opprinnelig stammer fra ei ødelagt grav, men spor etter dette blei ikke påvist. På ID91752 var det registrert en mulig gravhaug som er blitt forstyrra av en potetk...
Lisbeth Andreassen Chumak, Ingun Aastebøl, Kari Sommerseth Jacobsen 2009. Skoglandet Solør-Odal
2011
A plassere Skoglandet pa kartet I forordet til boka Skoglandet Solor-Odal beskrives omradet som sa mangt: En skog, en elv, en grense. Det beskrives som et sted mange kommer fra, flytter til, reiser gjennom, besoker. La det vaere sagt med det samme: Jeg tilhorer dette Skoglandet. Jeg vokste opp der, og jeg har kommet tilbake til Skoglandet. Etter a ha pendlet mellom Vestlandet og Astlandet noen ar, vet jeg noe om at betegnelsen Skoglandet ikke kunne vaert en bedre egnet tittel for det geografiske omradet boka omhandler. For meg begynner Skoglandet noen timers kjoring etter at jeg har passert vestlandets fossende elver, stupbratte fjellsider, Filefjell og Valdres.
Tromura, 2020
I mai 2019 ble det gjennomført en forskningsundersøkelse i en nausttuft og tuft (ID 38824) på Nergård, Bjarkøy. Det ble gravd en 10 x 0,5 m sjakt på tvers av nausttufta mellom veggvollene og sjakter på 5 x 0,5 m og 1 x 0,5 m i en tuft langs vestsiden av nausttufta. Nausttufta har estimerte ytre mål på 33 x 13 m og indre mål på 29 x 5,5 m. Naustkronologi består av to hovedbruksfaser basert på stratigrafien og 14C dateringer. Første fase var bygging av stornaust i vikingtid datert til 862-992 e.Kr., og som kan være knyttet til Bjarkøyætta og muligens til Bjarkøyhøvdingen Tore Hund. Vikingtidsdateringen kan kobles stratigrafisk til en dobbel stolperekke i en 1,2 m bred grøft i midten av den vestre veggvollen. Stolpehullene er 50 cm dype og 30 cm i diameter med kraftig steinskoing. Den andre bruksfasen er datert til høymiddelalder, basert på 14C dateringer fra den vestre veggvollen som spenner perioden 1184-1282 e.Kr. Kontinuitet i naustbruk fra vikingtid er sannsynlig. Konstruksjonsendringer med oppbygging og utvidelse av veggvollen, samt tildekking av stolpehullene, ble utført i middelalderen. Et lag med okermaling og båtsaum datert til 1200-tallet er tolket som spor etter gjenbruk av båtbord / båtskrog til veggkonstruksjon. Det er også mulig at ombygging av naustet har en sammenheng med bruken som leidangsnaust tilhørende en av de 13 skipreider i Hålogaland på 1200-tallet. Tufta ved siden av naustet har en estimert størrelse på 26 x 8-11 m. To smale og grunne langsgående grøfter som er synlig på overflaten i tufta tilhører aktivitet som er adskilt fra, og seinere enn, hovedbruksfasen. Et funnholdig lag opptil 20 cm tykt ble avdekket med en nedgravd steinsatt grop 1,3 m i diameter og 35 cm dyp 14C datert til 1025-1150 e.Kr. En båtsaumkonsentrasjon lå ved og i gropa, i tillegg til et knivblad, en klinkhammerhode og et bryne. Verktøy og båtsaum i gropa kan indikere at tufta hadde en funksjon relatert til bygging og vedlikehold av båter tilknyttet naustet. Datering fra gropa viser til kontinuitet i bruk av begge strukturene mellom vikingtid og middelalder