Utenlandske bevis som kan vaere innhentet ved bruk av tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling: Når er bevisavskjaering påkrevd av hensyn til EMK art. 6 (original) (raw)
2019, Straff og frihet: til vern om den liberale rettsstat. Festskrift til Tor-Aksel Busch
Straffesaksbehandlingens internasjonalisering har vært et tilbakevendende tema de senere årene og var blant de hovedgrunnene til at regjeringen satte i gang arbeidet med å utarbeide en ny straffeprosesslov. Den grenseoverskridende kriminaliteten har vært en sentral drivkraft bak utviklingen av et stadig tettere politi- og påtalesamarbeid på tvers av landegrensene, særlig i Europa. Dette gjør at norsk politi og påtalemyndighet lettere kan få tilgang til bevis som er innhentet i utlandet, og som kan ha avgjørende betydning for å avdekke og straffeforfølge kriminalitet i Norge. Tilgang på utenlandske bevis skaper samtidig en rekke utfordringer for den norske strafferettspleien. Det er for eksempel ikke gitt at det skal være adgang til å benytte bevis i en norsk straffesak som er innhentet på vilkår som avviker fra norsk rett, under omstendigheter som fremstår som uklare, eller hvor verken påtalemyndigheten eller tiltalte har fått tilgang til alt materialet som utenlandske myndigheter besitter. I denne artikkelen behandler vi en av problemstillingene som tilgangen på utenlandske bevis kan gi opphav til: I hvilken utstrekning er det tillatt å føre bevis i Norge som er innhentet i utlandet, der det er risiko for at bevisinnhentingen har skjedd ved bruk av tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling?
Sign up for access to the world's latest research.
checkGet notified about relevant papers
checkSave papers to use in your research
checkJoin the discussion with peers
checkTrack your impact
Related papers
Når fedmekirurgi vurderes som siste sjanse
Sykepleien Nett, 2014
When weight-loss surgery is regarded as the last chance Background: During the past years, the number of people undergoing weight-loss surgery has increased at an explosive rate. Of them, 70-80 % were women. Objective: To explore why women choose to undergo weight-loss surgery. Method: The empirical material was derived from individual interviews with 22 Norwegian women who had undergone a gastric bypass procedure. We analyzed this material using a thematic approach. Results: Much is at stake when women decide to undergo weightloss surgery-not only bodily challenges and health concerns, but also social aspects. These issues are intertwined in complex and self-reinforcing ways. The women in our study risked serious diseases and early death if they did not lose a significant amount of weight permanently. On the other hand, the surgery itself can lead to severe and potentially life-threatening complications, as well as adverse sideeffects. Yet, in making the choice to undergo surgery, another factor was critical for these women: Their conviction that their body was unattractive. Conclusion: The women's decision to undergo surgery was largely determined by their fear of the health and social consequences if they chose not to. In this situation, it was hard for them to reflect on/grasp that the surgery itself was potentially dangerous to their health, even life-threatening. Their faith in this particular treatment must also be seen in the context of the explosive growth of weight-loss surgery as a medical intervention and a commercial enterprise, as well as society's idealization of the slim, fit female body.
Kriser og kriger – er det bruk for ossnå?
Norsk antropologisk tidsskrift, 2017
Gunnar M. Sørbø er seniorforsker og tidligere direktør (1994-2010) ved Chr. Michelsens institutt. I perioden 1974-1985 arbeidet han på Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen, før han ble direktør ved Senter for utviklingsstudier, UiB (1986-1994). Han har også vaert universitetslektor ved Universitetet i Khartoum (1976-77). Sørbø har primaert gjort forskning i Sudan og Sri Lanka. Han har bl.a. ledet flere samarbeidsprosjekter med universiteter i Sudan og har i tillegg lang erfaring som konsulent og teamleder for evalueringer og andre utviklingsrelaterte oppdrag. Sørbø har bl.a. vaert medlem av to divisjonsstyrer i Norges forskningsråd samt styremedlem ved International Livestock Centre for Africa (ILCA), International Food Policy Research Institute (IFPRI), Senter for fredsstudier, Universitetet i Tromsø (styreleder) og Raftostiftelsen i Bergen (styreleder). SAMMENDRAG Siden slutten av 1980-tallet har det vaert liten etterspørsel etter antropologikompetanse i internasjonale bistandsorganisasjoner. Dette skyldes primaert en kombinasjon av paradigme-skifter i bistanden og selvforskyldt marginalisering. Men integrasjonen mellom utenriks-og bistandspolitikk og et større engasjement i land preget av dype konflikter har økt behovet for etnografiske tilnaerminger for å forstå lokale konflikter, dempe dem, analysere virkningene av internasjonale intervensjoner og bygge fred. Det er et saerlig behov for bedre forståelse av lokal vold. Med bruk av mikro-makro-analyse er antropologer i stand til å studere forbindelser mellom konfliktsystemer på ulike nivå, ikke minst hvordan lokale konflikter vikles inn i makro-politiske konflikter, gjerne på tvers av internasjonale grenser.
Loading Preview
Sorry, preview is currently unavailable. You can download the paper by clicking the button above.