Bransjerelaterte læringsaktiviteteri medie- og designfag (original) (raw)

Profesjonsretting og studentaktivitet

Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling, 1970

Resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt, gjennomført som utviklingsforsøk ved Universitets- og høgskolepedagogisk basiskurs for lærere i profesjonsutdanninger, viser eksempler på sentrale prinsipper for profesjonsrettet og studentaktiv profesjonsutdanning.Et problem i mange profesjonsutdanninger er lav studentaktivitet, lav relevans i forhold til aktuelt yrke og mangel på sammenheng i utdanningsinnholdet.Det ble gjort forsøk med profesjonsretting og studentaktivitet inspirert av Flipped Classroom (omvendt undervisning) for å imøtekomme utfordringene. Kjernen i prinsippene er analyse av yrkesoppgaver og -utøvelse som utgangspunkt for læreplananalyse og profesjonsdidaktisk planlegging av innhold, undervisning og vurdering, knyttet til koherens og helhetlig yrkeskompetanse. Hjemmearbeid og studentaktiv læring gjennom refleksjon i og over praksis er også viktig.Men resultatene viser også utfordringer med profesjonsretting og behov for utvikling av profesjonsdidaktisk lærerkompetanse.

Viktigheten av studentaktiv og praksisnær læring for utformingen av en matteknolog

2021

Bachelorutdanningen i matteknologi ved NTNU utdanner kandidater som kan gå inn i en rekke ulike roller innen matindustri og forvaltning; eksempelvis innen kvalitetsarbeid og analyser, innovasjon og produktutvikling, matproduksjon og forskning. Matteknologen er en allrounder. Som et ledd i å optimalisere studentenes læring og øke gjennomstrømmingen, ønsket vi å finne ut mer om hvilke oppfatninger og forestillinger studentene har om studiet. Hva er viktig i studiet i utformingen av en matteknolog? Hvilke læringsaktiviteter opplevde de som nyttige i forhold til å forstå pensum bedre? Kan læringsaktiviteter med utgangspunkt fra arbeidslivet øke forståelsen av faglige tema? Dette er spørsmål som ble stilt til studenter fra 1., 4. og 6. semester under utdanning og uteksaminerte kandidater fra bachelorutdanningen. Undersøkelsen ble gjennomført med fokusgruppeintervjuer med påfølgende tematisk analyse av data. Studentenes holdninger og forventninger, samt studiets oppbygning, vurderingsmeto...

Yrkesfaglig lærerkompetanse i brede utdanningsprogram

Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling, 2019

Målet med denne artikkelen er å belyse kompetanseområder en yrkesfaglærer trenger for å undervise i brede yrkesfaglige utdanningsprogram med tidlig yrkesspesialisering i videregående skole i Norge. Det er bred enighet om de generelle overordnede kompetanseområdene en lærer trenger, men forsket lite på hvilken kompetanse som konkret kreves for å undervise i brede utdanningsprogram. Med ny tilbudsstruktur som innføres i 2020, stilles det tydeligere krav om tidlig yrkesspesialisering fra første året i videregående skole. Hensikten med studien var også å undersøke hvilke implikasjoner endrede krav til lærerkompetanse gir for innholdet i yrkesfaglærerutdanningen. Forskningsspørsmålene handlet om hvilken kompetanse studentene viste i sin pedagogiske praksis, og hvordan yrkesfaglærerutdanningen kan og bør styrkes. Empirigrunnlaget er hovedsakelig basert på kvalitative undersøkelser med metoder som spørreundersøkelser, intervju og skriftlig materiell fra dialogkonferanser og evalueringer me...

Kritisk literacy på fagenes premisser – med eksempler fra morsmålsfag, naturfag og samfunnsfag

Acta didactica Norden, 2022

Kritisk literacy på fagenes premisser-med eksempler fra morsmålsfag, naturfag og samfunnsfag Sammendrag Kritisk literacy har de siste årene blitt mer sentralt både i forskningen og i skolens praksis, i likhet med naert beslektede begreper som kritisk tenking, kritisk lesing og kritisk skriving. Hvordan vi snakker om kritisk literacy er noe forskjellig i de ulike fagene. Både verdenssituasjonen og den gjennomgripende digitaliseringen av de nordiske samfunnene har aktualisert behovet for en kritisk tilnaerming, og det har vaert ulike drivkrefter for at kritisk literacy har blitt satt på dagsorden i de nordiske skolesystemene i de senere år. Den fornyede forskningsinteressen for kritisk tilnaerming gjenspeiles i praksisfeltet og i laererutdanningene, ikke minst gjennom de rammene for undervisning som laereplaner og forskrifter gir. Denne introduksjonsartikkelen til temanummeret om kritisk literacy i skolens fag klargjør hva en kritisk tilnaerming kan innebaere innenfor ulike fagtradisjoner. I temanummerets 12 artikler ses kritisk literacy i sammenheng både med fagenes egne uttrykk og det samfunnet og med de kulturene som fagene kan gi en kritisk tilnaerming til, mens her ser vi naermere på literacy-begrepets utvikling og på hvordan kritisk literacy har vaert forstått, først i språkfagene og så i naturfagene og samfunnsfagene. Vi velger kritisk tilnaerming som det overordnede begrepet, og som i ulike fag og situasjoner kan innebaere både lesing og skriving, kritisk tenking eller andre praksiser. Dette temanummeret belyser fagspesifikk literacy, og i denne introduksjonsartikkelen ser vi på fagbegrepenes røtter og på hva som forener og hva som skiller de ulike fagenes perspektiver fra hverandre.

Tema med visse variasjoner – en studie av utviklingen i skandinavisk journalistikkforskning

Norsk medietidsskrift, 2012

This article presents part of a broad bibliographic study of journalism research carried out in Norway, Sweden and Denmark in the period 1995 to 2009. An increase in empirical and particularly qualitative research throughout the period is shown, with growing attention paid to the content of and conditions for journalistic work at the expense of more theoretical and historical publications. The study also reveals some preserving features, such as a preoccupation with news and newspapers, and a lack of attention to the new digital and social media. Certain traces from the latter part of the period suggest that this may be about to change.

Transportpraksis i dansk industri

2020

I forskningsprogrammet Produktionssystem, transport og bæredygtig mobilitet (PROTEUS) ved Institut for Logistik og Transport på Handelshøjskolen i København er gjennomført en landsomfattende spørreskjemaundersøkelse i 1996 om indsutrivirksomhetenes logistikk- og transportpraksis. Undersøkelsen skulle også dekke regionale forhold i Trekantområdet (trekanten som avgrenses av byene Kolding, Vejle og Fredericia i Østjylland) I dette paper redegjøres for erfaringen med transportdelen i spørreskjemaundersøkelsen.

Tema med visse variasjoner – en studie av utviklingen i skandinavisk journalistikkforskning

Norsk medietidsskrift, 2012

This article presents part of a broad bibliographic study of journalism research carried out in Norway, Sweden and Denmark in the period 1995 to 2009. An increase in empirical and particularly qualitative research throughout the period is shown, with growing attention paid to the content of and conditions for journalistic work at the expense of more theoretical and historical publications. The study also reveals some preserving features, such as a preoccupation with news and newspapers, and a lack of attention to the new digital and social media. Certain traces from the latter part of the period suggest that this may be about to change.

Kollektiv Akademisk Vejledning – Fra forskning til praksis

Dansk Universitetspædagogisk Tidsskrift

Denne artikel er omfattet af ophavsretsloven, og der må citeres fra den. Følgende betingelser skal dog vaere opfyldt: • Citatet skal vaere i overensstemmelse med "god skik" • Der må kun citeres "i det omfang, som betinges af formålet" • Ophavsmanden til teksten skal krediteres, og kilden skal angives ift. ovenstående bibliografiske oplysninger. DUT og artiklens forfatter Betingelser for brug af denne artikel