En ny guide for miljøkampen (original) (raw)

Naturåret 2024 er over. Lite tyder på at vi har tatt innover oss farten vi har lagt oss på når det gjelder ødeleggelse av naturen vår. Da Perspektivmeldingen ble lagt frem i august, fikk vi vite at vi vil bli enda rikere de neste 50 årene. Men mens økonomisk vekst blir nevnt mange hundre ganger i det omfangsrike dokumentet, omtales økologi eller økologisk bare tre ganger.

Det står ingenting om at Norge når sin økologiske overforbruksdag allerede i starten av april. Ei heller at om alle land hadde vokst og forbrukt like mye som oss, ville vi ha behøvd 3,6 kloder. Er hele verdigrunnlaget for både perspektivmeldingen og samfunnet vårt feil?

Jan Brueghel den eldre: Landscape of Paradise and the Loading of the Animals in Noah (1596). Kilde: Wikicommons.

Innen 2030 skal verden og vi ha kommet godt i gang med snuoperasjoner som skal redde både klimaet og naturen vår. Naturtoppmøtet i Colombia og klimatoppmøtet i Aserbajdsjan fremmet noen gode forslag, men de innevarsler ingen ny kurs. En håpløshet brer seg. Det kan også se ut til at noe av ungdommens glødende engasjement er i ferd med å fortape seg. Kriger er noe av årsaken. Men også følelsen av at det ikke er noen vits i å bry seg for mye, når politikere gjør så lite, til tross for at de hele tiden snakker om at natur- og klimakrisen er blant vår tids største utfordringer.

Men mange er genuint bekymret og redde for å miste sine naturopplevelser. WWF Norge, Norsk Friluftsliv og Den Norske Turistforening (DNT) opprettet i 2023 en egen norsk rødliste for det de oppfattet som naturopplevelser under press og inviterte folk til å stemme over dem. Dette er nordmenn redde for å miste:

Fugleliv og naturlyder
Frodig flora og yrende dyreliv
Urørt natur
Levende hav og fjord
Nærnatur
Gammelskog
Kyst og strandsone
Høsting på naturens premisser
Stillhet og mørke
Skigåing, årstider og snørike vintre

Mange av oss har en følelse av at det snart bare er i Nord-Skandinavia vi finner vill natur i Europa. Det er selvsagt ikke riktig, men i Sør- og Vest-Europa er det både mer asfalt og større byer. Samtidig finner vi store parker og striglete hager der. Disse bidrar til artsmangfold og glede, men blir likevel en form for tingliggjort natur, anlagt av mennesker. Filosofen Hans Kolstad kaller derfor norsk natur «det mest særskilte vi har ved vår kultur i forhold til andre».

«Mister vi denne forståelsen for naturen, går noe grunnleggende ved oss selv tapt. Samtidig har da det moderne prosjekt nådd sitt mål også hos oss. Da først er vi blitt virkelige europeere. Men så har vi muligens heller ikke mer å tilføre Europa.»

Dette skrev Kolstad i 2007. Varsellampene lyser enda sterkere nå. Artsdatabanken har oppført 39 prosent av norske naturtyper som skog, fjell (over skoggrensen), våtmark, hav og ferskvann (elv/innsjø) som truet eller nær truet.

Norsk natur og norske «klangbunner» forsvinner altså foran øynene på oss, også godt dokumentert av NRKs Oppsynsmannen. Vi begynner å forstå at noe er grunnleggende galt. Men en ny interesse for naturen og vår plass i den gir ikke automatisk en politisk handlingsplan som omformer systemet vårt over natten. Vi må derfor strekke tanken mot en fremtid der naturen og vi lever i et mer harmonisk fellesskap - et utopisk økologisk samfunn. Der gir vi naturen reelle rettigheter. Jeg kaller det et økotopia og et økokrati. Da snakker vi om et demokrati med et utvidet rettsgrunnlag for naturen, innskrevet i grunnloven.

Det vil ta flere stortingsperioder å komme dit. I mellomtiden bør det det nye Stortinget som konstitueres høsten 2025 vurdere følgende politiske grep:

Norge tar sikte på en samlet arealplan for videre hyttebygging. I perioden 2026-2029 innføres full hyttebyggingsstopp i påvente av denne planen. Hele kysten kartlegges med tanke på å utvide strandsonen der hvor folk og kommuner har satt til side allemannsretten.
Deler av Nordmarka omgjøres i løpet av neste stortingsperiode til nasjonalpark.
Det innføres et midlertidig jaktforbud i utvalgte norske nasjonalparker, for å få opp større dyrebestander.
Plukkhogst innføres som grunnprinsipp i norsk skogforvaltning, og flatehogst begrenses.
Sivilombudets kontroll over miljøsaker forsterkes. Det innebærer en lavere terskel for utsatt iverksettelse og at midlertidig forføyning i naturvernsaker innføres. Det betyr at utbyggingssaker som havner i rettsvesenet kan settes på vent, i påvente av en mer omfattende rettssak om temaet. Kostnadene ved å løfte natursaker inn i rettssystemet reduseres drastisk.
Alle kommuner kartlegger restaurerbar natur og innfører et arealregnskap. Det langsiktige målet er arealnøytralitet, dvs at kommunen i utgangspunktet bygger opp naturarealer for å kompensere for natur tapt ved utbygging andre steder. I sum blir da det samlede arealet til natur som før. Med i regnestykket kommer også såkalt planvask.
Det innføres et 10-årig utsettelse (moratorium) for planer om utvinning av havbunnsmineraler i norske dyphavsområder.
Økologisk økonomi innføres som pensum på videregående skoler og på universitetet.
Produsenter av hvitevarer og tekniske produkter får påbud om å lage produkter med lengre leve- og garantitid. Produktet må kunne være mulig å demontere, og må kunne oppdateres, for å sikre innovasjon. Påbudet gjelder fra 2030.
Butikkjeder må tilby tilleggstjenester for hvert produkt, slik som Jernia som opererer med knivsliping, tekstilfarging, gressklipperservice, reservedeler og returordninger for gamle kjeler, panner, gryter og også bestikk.
Borgerråd, på både kommunalt og nasjonalt nivå, innføres som en prøveordning fra og med 2026.

Vår overlevelse som art henger sammen med evnen vi har til å inngå en ny «kontrakt» med det som finnes utenfor oss selv, det mer-enn-menneskelige, den vide naturen, flora og fauna. Vi er natur. Det vi gjør mot naturen, gjør vi mot oss selv. For hver dag som går haster det med å få flere til å ta innover seg dette radikale nye natursynet Vårt interregnum, overgangstiden mellom det forskere omtaler som holocen og antropocen, blir mer akutt for hver dag. Vi må alle bidra til at det gamle snart forlater oss. Hvis ikke vil det nye aldri fødes. 2030 er rett rundt hjørnet, og det er også 2050, og natur- og klimautfordringene må innen da være håndterbare.

Neste perspektivmelding må derfor i langt sterkere grad ta innover seg det nye økologiske utfordringsbildet. Og det må også det nye Stortinget som konstitueres høsten 2025.

Leve økotopia!

Andrew P. Kroglund er aktuell med boka Økotopia. På sporet av en ny naturforståelse (Solum Bokvennen, 2024).