begivenhet - Det Norske Akademis ordbok (original) (raw)

begivenhet

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; begivenheten, begivenheter

genus

maskulinum (femininum)

bestemt form entall

begivenheten

ubestemt form flertall

begivenheter

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

etter tysk Begebenheit, avledet av begi; grunnbetydning 'det som skjer'; jf. suffikset -het

BETYDNING OG BRUK

(betydningsfull eller bemerkelsesverdig) hendelse

EKSEMPLER

• et år rikt på begivenheter
• begivenhetenes gang

SITATER

• faa underretning om dagens begivenheder
• vor konge [kan] ikke roligt … se begivenhederne gå deres egen gang
• fra nu af så vi stadig fugler … og til slut var det næsten en daglig begivenhed
• en alvorlig begivenhed
• i en storby vil enhver begivenhet få et visst publikum
• ble Katerina syk eller dårlig var det ukas viktigste begivenhet
  (Torgrim Eggen Gjeld 253 1992)

UTTRYKK

bli/være en begivenhet (i)

bli en milepæl (i)

• oppførelsen ble en begivenhet i teatrets historie
• Ibsens samtidsdramaer var begivenheter i norsk åndsliv