din - Det Norske Akademis ordbok (original) (raw)

1

brukt som eieform til du

1.1

for å uttrykke hengivenhets- eller kjærlighetsforhold, især i underskrift i brev

1.2

substantivisk i flertall, om personer i nær familie

1.3

substantivisk i nøytrum, kollektivt og ubestemt om eiendeler, gjøremål, interesser e.l.

1.4

adjektivisk i flertall til tallangivelser for å fremheve et (etter omstendighetene) stort antall

1.5

litterært, adjektivisk i forbindelser hvor din representerer det logiske objektet for en verbalhandling rommet av substantivet

2

muntlig, adjektivisk knyttet til substantiv i tiltale, særlig til skjellsord (som logisk tilsvarer et du med apposisjon)