forbehold - Det Norske Akademis ordbok (original) (raw)

forbehold

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; forbeholdet, forbehold

bestemt form entall

forbeholdet

ubestemt form flertall

forbehold

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[få`rbehål]

BETYDNING OG BRUK

1

det å stille visse betingelser eller sikre seg visse garantier før man går inn på noe

; innskrenkende betingelse

EKSEMPLER

• ta (sine) forbehold
• uten forbehold
• under forbehold
• med forbehold om sjefens godkjenning
• tillatelsen er gitt med et visst forbehold

SITATER

• fuld frihed i mit hus; men med forbehold: intet uridderligt i omtale af dem, jeg omgåes
• hadde oppfordringen [om å søke stipend], som kom fra høyeste hold på Filosofisk institutt, hatt en bi-klang av forbehold som Johan Corneliussen hadde merket seg?
• hvem har ikke hørt eksperter uttale seg med alle mulige forbehold, mens ikke-eksperter kan være svært kategoriske?

2

det å være forsiktig i sine uttalelser, ikke røpe for mye

; forsiktighet

SITAT

• [nevn det] alt sammen! Uden forbehold!