hanrei - Det Norske Akademis ordbok (original) (raw)

hanrei

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; hanreien, hanreier

bestemt form entall

hanreien

ubestemt form flertall

hanreier

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ha´nræi], [ha`nræi]

ETYMOLOGI

fra middelnedertysk hanerei, hanreige, grunnbetydning 'hanerådyr', dvs. 'kastrert hane (kapun) som har fått sporene avskåret og festet i kammen'; brukt av bl.a. Ludvig Holberg (1684–1754) om ektemann som har en utro kone

BETYDNING OG BRUK

bedradd ektemann

SITATER

• denne fødte hanrei og behornede skald
• jeg hadde sett ekteskaper nok, frueforføring og hanreier og hornpåsettersker og evigtrofaste idioter
• en thargi vil gjøre seg til hanrei for en kilo sukker
  (Axel Jensen Ikaros 136 1957)
• stefaren til Jesus … er alle hanreiers skytshelgen
• han etterliknet Ims også da han gjorde ham til hanrei ved å knulle Grete, kjæresten hans
  (Nils Gullak Horvei Følg meg 156 2012)
• bruker du fingertegnet over hodet på en annen, utstyrer du ham med «kanin-ører», gjerne til glede for fotografen. I noen kulturer gjør du ham til hanrei. Og det er kanskje ikke meningen
  (Aftenposten 28.04.2012/53)