indikasjon - Det Norske Akademis ordbok (original) (raw)

indikasjon

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; indikasjonen, indikasjoner

bestemt form entall

indikasjonen

ubestemt form flertall

indikasjoner

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[indikaʃo:´n]

ETYMOLOGI

fra latin indicatio (genitiv indicationis), verbalsubstantiv til indicare; se indikere

BETYDNING OG BRUK

1

det å indikere(s)

; angivelse

; anvisning

2

noe som kan tydes på en bestemt måte (og som gir grunn til en viss (be)handling)

; tegn

SITATER

• therapi bygget paa de anførte indikationer
  (Morgenbladet 23.01.1843/2/1)
• avbrytelse av svangerskap på humanitære og sociale indikasjoner
  (Morgenbladet 1934/243/4/5)
• [rapportskjema fra legene angående] chirurgiske og obstetriciske operationer med tilføiet generel indikation
  (Morgenbladet 01.11.1854/1/3)
• [på dette møtet vil man] få de første indikasjoner på hva danskene egentlig mener med sin særuttalelse
  (Østlandets Blad 1969/7/3/1)
• med utgangspunkt i regnskapsstatistikken … kan vi få en indikasjon på oljevirksomhetens betydning [for lønnsutviklingen]
  (Norges offentlige utredninger 1984:14/16)