jekk - Det Norske Akademis ordbok (original) (raw)

jekk

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; jekken, jekker

bestemt form entall

jekken

ubestemt form flertall

jekker

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[jek:]

ETYMOLOGI

fra engelsk jack, appellativisering av mannsnavnet Jack, en kjæleform av John

BETYDNING OG BRUK

1

redskap med skrueinnretning eller hydraulikk til å heve tunge gjenstander, f.eks. en bil, med (idet det settes under gjenstanden og presser den opp)

SITATER

• du skal ikke ha … jekker [inne på bensinstasjonen]
• Cornelius smekket igjen [bagasje]lokket, puttet jekken inn under bilen og begynte å sveive
  (Rolf Enger Bronsegutter 73 2006)

1.1

muntlig

flaskeåpner

SITATER

• – Her kommer mer øl. Hvor er jekken?
• jekk og kork: Med denne kan du både åpne og lukke flasker med brus eller øl
  (avis1 Aften 13.06.2002/99)

1.2

muntlig

avtrekker på gevær

SITAT

• [jeg] siktet lenge og krøkte så høgre pekefingeren rundt «jekken», avtrekkeren

2

kortspill

overføring av potten til ny omgang i poker

; det å jekke i poker

SITAT

• det følgende spillet trakk ut. Det ble jekk rundt om, med efterfølgende knektåpning