jypling - Det Norske Akademis ordbok (original) (raw)

jypling

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; jyplingen, jyplinger

bestemt form entall

jyplingen

ubestemt form flertall

jyplinger

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[jy`pliŋ]

ETYMOLOGI

beslektet med dialektalt jopp 'tosk; forfengelig narr; forfengelig liten gutt (i kjærlig tiltale)'

BETYDNING OG BRUK

muntlig, mest nedsettende

ung, uerfaren (og innbilsk) fyr

SITATER

• den unge jypling
• denne juplingen! … denne skidtungen!
  (Hans E. Kinck Sus 61 1896)
• nu skulde denne jyplingen ogsaa gaa og grine af det!
• [avisen] Dagningen hadde skaffa seg en surmaga jypling til å skrive om Lillehammers stolthets bedrifter
• kan vi ikke heller gå rett opp i studio? spurte jyplingen
• mange av geriljasoldatene protesterte mot å ta ordre fra en jypling som ham
  (Erika Fatland Sjøfareren 109 2024)