kledning - Det Norske Akademis ordbok (original) (raw)

kledning

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; kledningen, kledninger

genus

maskulinum (femininum)

bestemt form entall

kledningen

ubestemt form flertall

kledninger

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[kle:`dniŋ]

ETYMOLOGI

verbalsubstantiv til klede (eldre form av kle), avledet med suffikset -ning

BETYDNING OG BRUK

2

litterært

drakt

SITATER

• han bærer prestelig klædning
• har du anden klædning, end de fillerne der?
  | andre klær
• overført
  [myten har] berettigelse som klædning for spekulative tendenser
  | ikledning, drakt
• Mali Jartrud hadde vist seg i samme kledning som året før
  (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)

3

dekkende ytre lag av papp, bord e.l.

SITATER

• [huset hadde] rød klædning og grønmalet dør
  (Gabriel Scott Kilden 3 1918)
• kledningen har flere steder mørke flekker etter avskallet maling, og nederst ved grunnmuren er plankene gjennommorkne