komfyr - Det Norske Akademis ordbok (original) (raw)

komfyr

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; komfyren, komfyrer

bestemt form entall

komfyren

ubestemt form flertall

komfyrer

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[komfy:´r], [kåm-]

ETYMOLOGI

via nederlandsk komfoor, fra fransk chauffoire 'varmestue', til chauffer 'varme' (verb)

BETYDNING OG BRUK

teknikk

apparat til oppvarming og tilberedning av matvarer, tradisjonelt vedfyrt, senere forsynt med elektriske kokeplater eller gassbluss og ofte med innebygget stekeovn

SITATER

• smaasnakkende koger gryderne paa den brede komfur
  (Samtiden 1890/215 Arne Garborg)
  | essayet «Hanna Winsnes’s kogebog»
• han kom bærende hjem med en kokeovn – prammen kom duvende gjennem skogen med en komfyr paa ryggen
• i kjøkkenet vinskibelig gaar prestefruen sin berserk-gang rundt en komfyr med fluehaav
• – Vil du spise middag hos mig? spurte hun. – Jeg har komfyr og steller selv
• [ingen hadde vasket bort] de små prikkene av stekesprut på komfyren
• jeg … løftet kjelene av komfyren og satte dem på kjøkkenbordet med briketter under
  (Stig Sæterbakken Siamesisk 164 1997)
• på komfyren står en gryte med fosskokende vann
• mor og far er inne og sjekker at alle lys er slukket og at komfyren er skrudd av
  (Sverre Henmo Mesterskapet LBK 2010)