korps - Det Norske Akademis ordbok (original) (raw)

korps

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; korpset, korps

bestemt form entall

korpset

ubestemt form flertall

korps

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[kårps]

ETYMOLOGI

via tysk Korps, fra fransk corps, av latin corpus 'legeme, kropp; helhet'; jf. kor

BETYDNING OG BRUK

1

militærvesen

militæravdeling (med spesielle oppgaver)

SITATER

• det var et smukt syn at see de forskjellige corpser marschere ind i kirken; især udmærkede nationalgarden … sig
• politiet kjører op med sin berømte ekvipage og avlaster et korps fullvoksne og uniformerte konstabler

2

janitsjar- eller messingorkester

EKSEMPLER

• spille i korps
• skolen har eget korps

SITATER

• selv om korpset er lite, kan der utrettes verdifulle ting [med det]
  (Nationen 1933/229/2/1)
• i skolegården gikk et korps og øvde seg på å marsjere

2.1

mest i sammensetninger

avdeling av janitsjar- eller messingorkester

3

mannskap eller (tilfeldig) gruppe av personer med felles yrke, gjøremål e.l.

SITATER

• [et] korps af efternølere
• arbeiderbevegelsens oppfatning av Statspolitiet som et halv-fascistisk korps
  (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)

UTTRYKK