osean - Det Norske Akademis ordbok (original) (raw)

osean

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; oseanet, oseaner

bestemt form entall

oseanet

ubestemt form flertall

oseaner

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[osea:´n]

ETYMOLOGI

via latin oceanus, fra gresk okeanos 'verdenshav', om det store vann man mente omgav Jorden

BETYDNING OG BRUK

1

mest litterært

stort, sammenhengende havområde omsluttet av flere kontinenter

; verdenshav

EKSEMPEL

• ute i (eller på) det store osean

SITATER

• i luftens endeløse ocean henflyter lindetrærne, triste, dunkle
• i oceanet Frankrigs løve [dvs. Napoleon] sprang
• [orkanen] farer over skumdækt ocean
• [elven] Alster lå speilblank og stor som et helt osean
  (Lillebjørn Nilsen Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen (2004) 113)
  | fra visen «Angelikas kaker (Postkort)»
• [han] kunne få oseaners brøl til å stilne

2

overført

uendelig eller svært stor mengde eller avstand

SITATER

• oseaner av tid
• oseaner av leskedrikk
• det oseanet av dokumentasjon [som] Darwin besatt
  (Morgenbladet 27.11.2009/21)
• oseanet av avstand [fra de andre løperne] fram til Petter Northug
  (Dagsavisen 06.01.2014)