proklamere - Det Norske Akademis ordbok (original) (raw)

proklamere

verb

MODERAT BOKMÅLproklamerte, proklamert, proklamering

perfektum partisipp

proklamert

verbalsubstantiv

proklamering

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[proklame:´rə]

ETYMOLOGI

via fransk proclamer, fra latin proclamare 'utrope', av pro 'frem' og clamare 'rope'

BETYDNING OG BRUK

1

rope ut med høy røst

SITATER

• [Begriffenfeldt] proklamerer: Han leve!
• «jeg kan skrive!» Proklamerte hun

2

opprinnelig ved utrop

kunngjøre, forkynne, erklære for offentligheten (i høytidelige former)

EKSEMPEL

• proklamere republikken

SITATER

• «Har den ære,» sagde han, «et parti at proklamere: min niece og monfrere Nikolai»
  | om forlovelse
• nettop nu da vi har proklamert almindelig brennevinsforbud og gratisbespisning for alle organiserte arbeidsløse
• ennå har ikke regjeringen somlet seg til å proklamere alminnelig mobilisering
  (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
• proklamere landesorg
  (Aftenposten 20.07.2016/18)
• 26. oktober 1860 ble Victor Emmanuel proklamert som konge av Italia
  (Moss Avis 26.10.2011/35)

2.1

(høylytt) forkynne

; ta til orde for

SITATER

• den frie mand og den frie kvinde blev proklameret i alle vinde
• trods al den frihed her [i Norge] man proklamerer [er vi dog ufri]