pukkel - Det Norske Akademis ordbok (original) (raw)

pukkel

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; pukkelen, pukler

bestemt form entall

pukkelen

ubestemt form flertall

pukler

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[po´k:(ə)l]

ETYMOLOGI

fra nedertysk puckel; samme ord som bukkel

BETYDNING OG BRUK

1

forhøyning, utvekst på ryggen hos bestemte dyr

EKSEMPLER

• dromedaren har én pukkel
• kamelens pukler

2

medisin

sykelig misdannelse av ryggens virvelsøyle (på menneske eller dyr) som gjør at den skyter seg ut i bue

SITATER

• med pukkel på sin sjæl som på sin rygg
• Robert Cecil, dronning Elizabeths kansler i fjerne år, hadde pukkel
  (Richard Herrmann Victoria 273 1987)
• [han var] krumbøyd, som om han hadde pukkel
  (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)

3

(krumbøyd) rygg

UTTRYKK

få på pukkelen

overført

få skjenn eller kraftig kritikk

• [publikum fryder seg] når åndslivet får på pukkelen
  (Morgenbladet 1933/95/5/3)

4

overført

forhøyning

SITATER

• fly med elektronisk utstyr i pukler på kroppen
  (Dagbladet 1969/257/8/5)
• nesen hadde en liten pukkel
  (Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)
• [en] kjerrevei med hjulspor og en høy, gresskledd pukkel på midten
  (Lars Elling Nei, dette husker vi 82 2025)

4.1

overført

tidsbegrenset økning, stigning i antallet eller omfanget av noe sammenlignet med vanlig, normalt antall eller omfang

SITAT

• for Danmark-Sverige finner [vi] akkurat den samme voldsomme pukkel i fangebefolkning rundt 1840–1850-årene som i Norge
  (Tidsskrift for samfunnsforskning 1966/2/3/128 Nils Christie)