ravine - Det Norske Akademis ordbok (original) (raw)

Fritekst-søk

ravine

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; ravinen, raviner

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

en

bestemt form entall

ravinen

ubestemt form flertall

raviner

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ravi:`nə]

ETYMOLOGI

fra fransk ravine 'liten kløft; dypt bekkefar'; jf. også fransk ravin 'ravine'

BETYDNING OG BRUK

geografi

smal kløft, liten dal med bratte sider utgravd, dannet av rennende vann

SITAT

• månen lyste opp dalen og fikk ravinene av hvit leire til å ligne et månelandskap
  (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)