reservat - Det Norske Akademis ordbok (original) (raw)

reservat

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; reservatet, reservater

bestemt form entall

reservatet

ubestemt form flertall

reservater

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[resærva:´t]

ETYMOLOGI

via tysk Reservat, fra latin reservatum, av re-; se re-; og en avledning av servare 'beholde'

BETYDNING OG BRUK

1

landområde reservert for en folkegruppe, stamme (især for urbefolkning i Nord-Amerika)

SITATER

• overført
  østkanten ble reservat for etablerte sosialister
  (Lars Saabye Christensen Blodets bånd LBK 1985)
• fra gammelt av hørte dette området til deres jaktmarker. Men nå var mange av dem drevet sammen i reservater

2

særlig økologi

område (landområde eller sjøområde) som er fredet mot menneskers inngrep (for å bevare dyre- og planteliv)

SITATER

• alt kan være grabbet, nedkjempet, overvunnet om mindre enn 50 år, unntatt små reservater, for små til å fungere som fullverdige regnskogsystemer
• i dag har Filippinene flere enn 1500 marine reservater der alt fiske er forbudt
  (Even Moland En sjanse i havet 179 2024)