rygg - Det Norske Akademis ordbok (original) (raw)

1

anatomi

bakre flate av menneskekroppen som går fra nakken til setet (fra nederste nakkevirvel til øverste korsbensvirvel)

1.1

zoologi

øvre flate av dyrekroppen som går fra nederste nakkevirvel til øverste korsbensvirvel

1.2

brukt i en rekke (mer eller mindre) faste uttrykk som gjelder eller utgår fra kroppsdelens bruk og/eller form

1.3

stykke av slakt, kjøtt som utgjør eller hører til ryggen hos dyr

1.4

del av klesplagg som dekker ryggen

1.5

brukt som sisteledd i sammensetninger, også overført

person av en bestemt type

2

formasjon eller del av noe som minner om den nevnte kroppsdelen

2.1

om terrengformasjon

langstrakt høyde

; høydedrag

; langstrakt fjell eller del av fjell (ofte mellom topper)

2.1.1

langstrakt båe eller grunne

; langstrakt forhøyning av sjøbunnen

2.1.2

øverste del av langstrakt fjell, ås, haug, båe, skjær e.l.

2.2

parti bak på stol, benk, sofa e.l. som står opp fra setet og som man kan lene seg mot

2.3

sjøfart

oppstående kant eller forhøyning dannet ved at tauverket er lagt eller flettet på en spesiell måte

2.4

mest i sammensetninger

øverste flate del av hånd eller fot

2.5

bakside av heftet eller innbundet bok, hvor arkene er heftet sammen eller som dekker denne del av boken, enten limt fast (fast rygg) eller med åpent rom mellom den og baksiden av bokarkene som er dekket av en strimmel tykt papir eller papp (løs rygg)

2.6

øvre kant (som ikke er skjerpet) på kniv e.l. skjæreredskap; til forskjell fra egg

2.7

militærvesen

bakre ende av en avdeling e.l.

2.8

opphøyd parti på oversiden av eldre (løype)ski