standard - Det Norske Akademis ordbok (original) (raw)
standard
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; standarden, standarder
bestemt form entall
standarden
ubestemt form flertall
standarder
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
via engelsk standard, fra gammelfransk estandard 'rettesnor, fane', nært beslektet med standart; se også standard (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
sett av vedtatte prinsipper eller regler for hvordan noe skal være
utstyr, vare eller annet som hører til det vanlige
1
kvalitetsmessig nivå
EKSEMPLER
- en bolig av høy standard
- vår sosiale og økonomiske standard
SITAT
- [Oslos] sosiale standard
(Tidens Tegn 1938/217/4/2)
2
sett av vedtatte prinsipper eller regler for hvordan noe skal være
EKSEMPLER
- fastsette faglige standarder
- en moralsk standard
- en språklig standard
SITATER
- en tolkning av poesi og musikk der lenge vil staa som en standard
(Nationen 1932/243/3/4) - standarder er kollektive goder som bidrar til systematisering både innenfor næringslivet og i samfunnet som helhet
(standard.norge 20.01.2014)
2.1
EKSEMPEL
- sette ny standard
3
utstyr, vare eller annet som hører til det vanlige
EKSEMPEL
- metallic lakk er ikke standard
5
; banner
SITAT
- først [i toget] gikk to unge mannlige gymnasiaster, som hadde tilbudt seg å bære standarden med ordene «For fred og folkeforsoning»
(Dagbladet 11.12.1939/7)