stridsvogn - Det Norske Akademis ordbok (original) (raw)

stridsvogn

substantiv

MODERAT BOKMÅLen

genus

maskulinum (femininum)

FULL BOKMÅLSNORM

BETYDNING OG BRUK

1

om eldre forhold

lett hestetrukket vogn med plass til kusk og soldat

; kampvogn

SITATER

• Salomo la sig til mange stridsvogner og hestfolk
  (1 Kong 10,26; 2011: samlet vogner og hester)
• de babylonske pansrede stridsvogner

2

militærvesen

helpansret beltekjøretøy med dreibart tårn, bestykket med kanon (og mitraljøser, rakettvåpen, flammekastere)

SITATER

• det kommer stridsvogner drønnende mot oss
  (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
• tyskerne [angrep] de norske styrkene … med to stridsvogner, to panserbiler og tyve motorsykler
  (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
• den 15. september 1916 ble stridsvogner for første gang brukt på slagmarken
  (Tom Henning Dalbak Spinn LBK 2000)
• en ung mann i hvit skjorte og med plastposer i hånden … stilte seg i veien for stridsvognene som rullet inn på Den Himmelske Freds Plass
  (Lars Saabye Christensen Magnet 654 2015)