tilfreds - Det Norske Akademis ordbok (original) (raw)

tilfreds

adjektiv

MODERAT BOKMÅLtilfreds

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[tilfre´ts]

ETYMOLOGI

av til og genitiv av fred etter middelnedertysk tovrede eller tysk zufrieden, grunnbetydning '(gå over) til fred, fredelig tilstand'

BETYDNING OG BRUK

1

som er glad for eller har avfunnet seg med noe, og som ikke forlanger, venter eller ønsker mer

EKSEMPLER

• treneren var tilfreds med lagets prestasjoner
• være tilfreds med resultatet
• tilfredse kunder
• en blid og tilfreds natur

SITATER

• de ikke musikalske abonnenter – og af dem er der ogsaa her i Leipzig mange – vare saare tilfredse
• være tilfreds med sin lodd
• jeg er tilfreds med livet mitt. Jeg har funnet fred
  (Erika Fatland Høyt 387 2020)

UTTRYKK

stille tilfreds

oppfylle, fyllestgjøre (noens) krav, ønske, forventning e.l.

• er din Aurelia dig ikke nok, – formår hun ej, din sjæl tilfreds at stille

gi/slå seg tilfreds

falle til ro etter misnøye, uenighet e.l.

• Mads Moen, slår han sig tilfreds?

jeg var tilfreds

litterært, brukt i hypotetisk uttrykk med tilknyttet leddsetning

jeg skulle ønske, like

; jeg håper

• én var tilfreds, det aldrigen var dødt
• jeg var tilfreds, jeg selv blev kørt ud i den svarte kiste!

2

som vitner om, gir uttrykk for fornøydhet

EKSEMPEL

• han svarte med et tilfreds nikk

SITATER

• hans smiil er venligt og hans blik tilfreds
• hans muntre, tilfredse stemme
  (Amalie Skram Samlede Værker II 571)
• hun nikka til oss med et tilfreds uttrykk i ansiktet. – Jaha! Kunne vel tenke meg det!