uteligger - Det Norske Akademis ordbok (original) (raw)

uteligger

substantiv

MODERAT BOKMÅLen

FULL BOKMÅLSNORM

BETYDNING OG BRUK

person uten fast bopel som ligger ute om nettene

| jf. også (med annen betydning) utligger

SITATER

• jeg ferdedes på gater og brygger sammen med uteliggere
  (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1937/41/3/5)
• uteliggerne holder på å fryse ihjel
  (Aftenposten 1946/26/2/6–7)
• jeg [må] ha et bad for ikke å virke som en uteligger
• som hjemløs har man sjelden med seg utstyr, dyner, pledd eller liggeunderlag, til forskjell fra uteliggeren, som oftere har mer eller mindre provisorisk sengetøy, kanskje et telt, noen pappesker eller en sovepose gjemt vekk i en busk eller på et annet skjulested
  (Nikolai Torgersen Gater jeg har levd 91 2025)