ritual - Det Norske Akademis ordbok (original) (raw)

ritual

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; ritualet, ritualer

bestemt form entall

ritualet

ubestemt form flertall

ritualer

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ritua:´l]

ETYMOLOGI

fra latin ritualis, avledet av ritus, jf. ritus og suffikset -al

BETYDNING OG BRUK

1

især kirkevesen, teologi

EKSEMPEL

• vies etter protestantisk ritual

SITATER

• hvordan troen frem skal bæres, af lov og ritual jo læres
• et ritual er en kulturell form som vi først og fremst forbinder med en førmoderne tidsepoke
  (Apollon 2003/nr. 3/38/1)
• et ritual er ikke en ting
  (Apollon 2003/nr. 3/38/1)
• det er ikke uvanlig i religiøse miljøer at en eller annen form for ritual eller forpliktelse fører med seg at medlemmene tar nye navn
  (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
• det er mange ritualer knyttet til det å ta farvel med den som ligger for døden
  (Carine Holt et al. Store spørsmål 181 2022)
• ritualet rundt fredagsbønnen gjennomføres ganske likt for muslimer over hele verden
  (Levi Geir Eidhamar et al. Religion og etikk 209 2022)

2

litterært

innarbeidet praksis (som følger fast mønster)

; skikk og bruk

EKSEMPLER

• kaffe med likør til og en god sigar, det hører til ritualet her i huset
• han måtte løpe til jobb uten å ha gjennomført sine faste ritualer om morgenen

SITATER

• barnet kom tidligere, end ritualet tillot
• det nett av formaliteter og ritualer som omgav storbymenneskenes og hoffets liv
• å takke når man får vekslepenger i en forretning og at ekspeditøren takker for betalingen, er et ritual som gjør hverdagen hyggeligere