Gruvedrift på havbunnen: WWF saksøker staten - WWF (original) (raw)

Norge har vedtatt å åpne for gruvedrift på havbunnen. WWF mener beslutningen er tatt på svakt og utilstrekkelig grunnlag, uten en tilstrekkelig konsekvensutredning, og går nå til sak mot staten.

Aktiv skorstein ved Jan Mayen-feltet på den arktiske, midtoceaniske ryggen. Bildet er tatt på ca. 500 meters dyp. Foto: CDeepSea/University of Bergen/ROV Aegir6000.

Rettssaken i Oslo tingrett er over. Oppsummering dag for dag:

En forvaltningsskandale uten sidestykke

Som et av de første landene i verden, har Norge åpnet for gruvedrift på havbunnen – på tross av advarsler fra egne fagmyndigheter, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og massiv internasjonal kritikk fra EU og resten av verden.

– Norges beslutning om åpne enorme havområder for ødeleggende gruvedrift, er en forvaltningsskandale uten sidestykke. Aldri før har vi sett en norsk regjering så arrogant overkjøre alle faglige råd og trosse advarslene fra et samlet havforskningsmiljø, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

WWF mener at konsekvensutredningen beslutningen er basert på, ikke holder mål. I april 2024 varslet vi derfor søksmål mot staten, med mindre regjeringen snudde og trakk tilbake åpningsvedtaket.

– Vi håpet at søksmålsvarselet skulle føre til at regjeringen tok til fornuft og trakk tilbake det kontroversielle åpningsvedtaket. Det skjedde ikke, og WWF ser dessverre ingen andre muligheter enn å gå til rettslige skritt, sier Andaur.

DERFOR MÅ VEDTAKET OMGJØRES

IKKE JURIDISK GRUNNLAG FOR ÅPNING

Bakgrunnen for stevningen er konsekvensutredningen til Energidepartementet som regjeringens åpningsvedtak er basert på. WWF mener at den ikke tilfredsstiller minstekravene som stilles til en konsekvensutredning etter Havbunnsmineralloven §2-2, og at det derfor ikke foreligger et juridisk grunnlag for åpning. Det samme har også Miljødirektoratet påpekt i sitt høringssvar.

– Søksmålet handler ikke om vi skal drive med gruvedrift på havbunnen eller ei, men hvilken kunnskap som må ligge på bordet før politikerne kan ta så viktige beslutninger med potensielt katastrofale konsekvenser. Denne konsekvensutredningen er så dårlig at den er ulovlig, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond Karoline Andaur.

© Elin Eike Worren / WWF Verdens naturfond

Videre mener WWF at konsekvensutredningen viser at staten ikke har nok kunnskap til å vurdere konsekvensene gruvedrift på havbunnen vil ha for livet i havet. Uten denne kunnskapen, kan man ikke vurdere konsekvensene av leting og utvinning – verken på miljøet, andre næringer eller den norske økonomien. Det er for mange og for store kunnskapshull til at den rettslige minstestandarden for en konsekvensutredning er møtt. Dette er grunnlaget for WWF sitt søksmål.

Statens utredning er så dårlig at den er ulovlig.

Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

– Vi mener staten bryter norsk lov når de nå åpner for en ny og potensielt ødeleggende industri uten å ha utredet konsekvensene tilstrekkelig. Det vil skape en farlig presedens om vi tillater at regjeringen kan ignorere egne regler, overkjøre alt av miljøfaglige råd og forvalte våre felles naturgoder i blinde, sier Andaur.

Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti stemte mot åpning under behandlingen på Stortinget i januar. SV, Venstre, Rødt og MDG mente, som WWF, at plikten til konsekvensutredning ikke var oppfylt, da utredningen ikke belyser i tilstrekkelig grad hvilke følger gruvedrift på havbunnen kan få for blant annet miljøet.

FARLIG PRESEDENS FOR FREMTIDIGE KONSEKVENSUTREDNINGER

– Hvis ikke beslutningen bestrides, godtar vi at politikerne kan bryte lovverket og forvalte i blinde, sier Andaur.

WWF mener det settes en ny og farlig presedens for hvordan både sittende og fremtidige regjeringer kan gjennomføre konsekvensutredninger, dersom denne beslutningen blir stående.

Signaleffekten av den norske åpningsbeslutningen kan bli katastrofal i internasjonal sammenheng. Dette kan bidra til at mange andre land åpner for aktivitet i sine havområder, uten tilstrekkelig kunnskap, og at Norge signaliserer at det ikke er viktig å forvalte basert på tilstrekkelige utredninger eller faglig grunnlag.

STORE KUNNSKAPSHULL OM DYPHAVET

I våre dypeste havområder finnes det et fantastisk dyreliv og en natur som ikke eksisterer noe annet sted på planeten vår.

Store områder er fremdeles lite utforsket. Spesielt er kunnskapen om dyphavets natur og rolle lite kjent. Havforskningsinstituttet har uttalt at vi ikke har kunnskap om over 99 prosent av området som er åpnet for gruvedrift i norske farvann.

Men det vi vet, er at dyphavet er vår aller siste urørte villmark. Naturen her tilpasser seg endringer sakte og er sårbar for menneskelige inngrep. Vi vet også at dyphavet er verdens største karbonlager, og at naturen i dyphavet er avgjørende for resten av livet i havet og hele planeten vår.

MASSIV MOTSTAND BÅDE I NORGE OG INTERNASJONALT

Trenger vi mineraler fra havbunnen?

Argumentet om at vi trenger gruvedrift på havbunnen for å gjennomføre det grønne skiftet, stemmer ikke. En rapport fra de Europeiske vitenskapsakademiene kaller det misvisende å si at havbunnsmineraler trengs for klimaomstilling. I tillegg er store aktører som Apple, Google, BMW, Volvo, Philips og Northvolt tydelige på at de ikke vil bruke disse mineralene. Les mer her.

Våre fremste fagfolk fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen, NTNU, Polarinstituttet og Miljødirektoratet har pekt på kunnskapsmangelen om livet i dyphavet og advarer mot potensielt store konsekvenser av å åpne opp for gruvedrift på havbunnen.

Også internasjonalt er motstanden stor. Europaparlamentet, EU-kommisjonen, Nordisk råd, FNs miljøprogram, FNs høykommissær for menneskerettigheter, Verdens naturvernunion (IUNC), Verdens økonomiske forum, 32 land og 900 dyphavsforskere verden over er blant dem som er sterkt kritiske til Norges hasteprosess for gruvedrift på havbunnen. Mange av dem ber om en pause eller moratorium (midlertidig forbud) mot mineralutvinning til havs til vi har tilstrekkelig kunnskap.

– Mens Europaparlamentet, våre nordiske naboer og en rekke andre land går for et moratorium og setter av tid til å innhente nok kunnskap, planlegger regjeringen å dele ut utvinningstillatelser allerede til våren. Nok en gang viser de at andre hensyn går foran kunnskapsbasert naturforvaltning, sier Andaur og legger til:

– Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringen velger å sette både naturen og Norges internasjonale omdømme på spill ved å fortsette denne uansvarlige hasteprosessen.

Et kart som viser det foreslåtte området for gruvedrift og de 386 blokkene.

Første konsesjonsrunde stanset

• I juni 2024 ble 386 blokker lagt ut på høring, noe som utgjør hele 38 prosent av det åpnede arealet. Området er like stort som Finnmark, Troms og Nordland til sammen, og overlapper med områder som er definert som særlig verdifulle og sårbare (SVO-er).

• Regjeringens plan var å tildele selskaper utvinningstillatelser allerede våren 2025, og at aktiviteten kunne starte samme år.

• Den siste muligheten til å stanse planene gjennom en politisk prosess, var statsbudsjettsforhandlingene mellom SV og regjeringspartiene i november 2024. Gjennom mange møter med SV har WWF understreket hvor viktig det er at de bruker forhandlingene til å stanse første konsesjonsrunde.

• Heldigvis har SV skjønt alvoret og stått på – og 1. desember 2024 fikk de gjennomslag! Nå er statsbudsjettet landet med en enighet om at det ikke skal deles ut lete- og utvinningslisenser i 2025.

• Rettssaken er fremdeles like viktig. Den handler om selve beslutningen om å åpne for gruvedrift på havbunnen. WWF har saksøkt staten fordi vi mener at beslutningen er basert på en konsekvensutredning som ikke holder mål. Det er fortsatt behov for at domstolene avgjør om selve åpningsvedtaket er gyldig.

Dette har skjedd

Har du spørsmål om WWFs søksmål mot staten?

* Ansvarsfraskrivelse toppbilde : Meninger og synspunkter uttrykt her representerer ikke nødvendigvis synspunktene eller meningene til Senter for Dyphavsforskning.