Egill Reimers – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Egill Reimers
Født
18. juli 1878, Bergen
Død
11. november 1946, Bergen
Virke
Arkitekt
Familie
Foreldre: Bakermester Bastian Reimers (1838–1929) og Maren Jahn (1844–1924).
Gift 1) 24.3.1906 i Bergen med Signe de Lange (23.9.1879–21.2.1921), datter av bankbokholder Nicolai de Lange (1854–1924) og Gyda Fermann (1851–80); 2) 4.5.1925 i Stavanger med Ester Thiis Gundersen (28.1.1899–20.4.1983), datter av kjøpmann Sigurd Ruud Gundersen (1868–99) og Hanna Eulalia Clementine («Kemma») Hauge Thiis (1870–1963).
Statsarkivet, Årstadveien 22, i Bergen. Bygget ble tegnet av Egill Reimers og sto ferdig i 1921.
Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, tegnet av Egill Reimers. Midtbygningen sto ferdig i 1928. Sidefløyene ble oppført i 1951 etter Reimers tegninger.
Egill Reimers var en norsk arkitekt. I 1904 startet han egen praksis i Bergen, der han ble en av de mest fremtredende arkitektene i første halvdel av 1900-tallet. Hans arbeider spenner fra jugendstilen via nyklassisismen (Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, 1929) til senere funksjonalisme, men viser hele tiden forankringen i byens byggetradisjon, slik den klart kommer til uttrykk i Statsarkivets bygning (1918) som ble belønnet med Houens fonds diplom.
Utvalgte bygninger
- Villa for Jac. Kroepelien i Allégaten (1909) i nybarokk
- Villa for Julius Schjøtt i Formannsvei i Sandviken (1912)
- Villa for professor Shetelig i Kalvedalsveien (1915).
- Konsertpaléet (1916, ombygget i 1981 av Ljøterud & Ødegård).
- Justisbygningen (1934, konkurranse i 1928).
- Garasjebygg i Håkons gate (1933) i funksjonalisme
- Hop telefonsentral (1934).
Verv
Reimers var formann i Bergens arkitektforening og medlem av Tilsynskomitéen for Nidaros Domkirke fra 1920 til 1946.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Alf Bøe: Før funksjonalismen, «Byggekunst» 1958 ss. 130–31 og 136–37;
- Ole Landmark: Egill Reimers, «Byggekunst» 1946, tillegget s. 25;
- Åse Moe Torvanger i Norsk kunstnerleksikon, 3, Oslo 1986 ss. 290–93.
Faktaboks
Egill Reimers
Historisk befolkningsregister-ID