tørrplate – Store norske leksikon (original) (raw)

Tørrplate er en fotografisk plate belagt med gelatin, oppfunnet av Richard Leach Maddox i 1871. Tørrplaten avløste den til da dominerende kollodiumprosessen. Tørrplateteknikken revolusjonerte i særlig grad friluftsfotografering. Platene kom ferdig preparerte fra fabrikk og kunne monteres direkte i kameraet før eksponering. De ferdig eksponerte platene var stabile over tid og kunne bringes tilbake til laboratoriet for fremkalling. Dessuten gjorde tørrplateteknikken det mulig å få fram skyer og andre atmosfæriske fenomener i motivet.

Mot slutten av 1800-tallet ble fotografiske plater avløst av rullefilmen.