Bjørn Johansen – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Bjørn Johansen
Bjørn John Johansen
Født
23. mai 1940, Fredrikstad
Død
6. mai 2002, Oslo
Bjørn Johansen var en norsk jazzsaksofonist.
Johansen vakte stor oppsikt som ung, lovende barytonsaksofonist i Kjell Karlsens orkester i 1956–1958 og platedebuterte med Verdensrevyen All Stars i 1958. Fra tidlig i 1960-årene ble tenorsaksofon hovedinstrumentet hans, og John Coltrane ble hans nye inspirasjonskilde. Han ledet sin egen kvartett fra 1962, var med i Radiostorbandet i 1966–1990 og medvirket ved jazzfestivalen i Montreux både i 1967 og 1969.
I 1975–1977 spilte han med Per Husbys septett, og i 1978–1985 ledet han sammen med Egil Kapstad en fremragende kvartett som gjorde seg sterkt gjeldende. Siden hadde han igjen egne kvartetter. Bjørn Johansen medvirket på en rekke album, og blant hans egne bør nevnes Take One (1987), som ble tildelt Spellemannprisen. Her spiller han med den amerikanske pianisten Cedar Walton og hans trio.
Fra tidlig i 1960-årene var Bjørn Johansen en av de fremste solistene i norsk jazz. Han ble tildelt Norsk Jazzforbunds Buddy-statuett i 1962.
Utvalgte utgivelser
I eget navn
- Metropol Jazz – Jazz sounds from Norway, Bjørn Johansen quartet (1963)
- …spiller Einar Schanke, med Egil Kapstad (1979)
- Friends, Kapstad-Johansen Quartet (1980)
- Dear Henrik (1986)
- Take One (1987 Spellemannprisen)
Som medvirkende musiker
- By Myself, Karin Krog (1964)
- Syner, Egil Kapstad (1968)
- Quiquenita, Bash (1971)
- Feelin' all right, Frode Thingnæs (1974)
- Club 7's jubileumsplater, i Ditlef Eckhoff kvintett (1978)
- Til jorden, Rolf Jacobsen (1978)
- Epilog, Egil Kapstad (1984)
- The Norwegian Radio Big Band Meets Bob Florence, Radiostorbandet og Bob Florence (1986)
- Some other time, med Laila Dalseth, Frode Thingnæs, Egil Kapstad, Bjørn Alterhaug og Ole Jacob Hansen (1991)
- Constellations, Bjørn Alterhaug (1991)
Som komponist
- Bjørn Johansen in memoriam, diverse artister spiller Johansens verker (2003)