Eilif Peterssen – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Eilif Peterssen
Hjalmar Eilif Emmanuel Peterssen
Født
4. september 1852, Christiania (nå Oslo)
Død
29. desember 1928, Lysaker, Bærum
Virke
Maler
Familie
Foreldre: Regnskapsfører ved Akershus hovedarsenal Jon Peterssen (1814–80) og Anne Marie Andersen (1812–87).
Gift 1) 21.9.1879 i Norderhov med Inger Birgitte Cecilie Nicoline Bache Ravn f. Gram (19.11.1850–26.3.1882), datter av hoffmarskalk, generalmajor Johan Georg Boll Gram (1809–73) og Fredrikke Severine Mathea Stabell (1811–96); 2) 10.2.1888 i Time med Frederikke Magdalene («Magda») Kielland (11.7.1855–19.3.1931), datter av kapteinløytnant Jacob Kielland (1825–89) og Thora Margrethe Bendz (1827–1902).
Svoger til Jens Gram (1840–1912; se NBL1, bd. 4) og Axel Christian Zetlitz Kielland (1853–1924; se NBL1, bd. 7).
Selvportrett av Eilif Peterssen. Maleri fra 1876.
Eilif Peterssen var en norsk maler. Han fikk tidlig en sentral posisjon i samtidens norske kunst, og ble som den første i sin generasjon representert i Nasjonalgalleriet. I 1905 nytegnet han det norske riksvåpenet.
Han var elev av Johan F. Eckersberg i 1869–1870 og ved Kunstakademiet i København 1871, i Karlsruhe 1871–1873 og i München under Wilhelm Diez 1873–1875. Han mottok her og under besøk i Venezia 1875 sterke inntrykk av eldre kunst. Med sine historiske komposisjoner Corfitz Ulfeldts død (1873–1874), Christian II underskriver Torben Oxes dødsdom (1875–1876) og Judas Ischariot (1878, alle i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo), vakte han tidlig oppmerksomhet, likedan med flere utmerkede portretter (Hans Heyerdahl 1875, Henrik Ibsen 1876, Johan Svendsen 1877, Harriet Backer 1878).
I 1878 forlot han München og oppholdt seg i 1879–1883 i Italia, der han raskt, i samvær med P. S. Krøyer, utviklet seg til friluftsmaler med hovedverker som Siesta i et osteria i Sora (1880) og Piazza Montanara (1883). Samtidig malte han sin betydeligste altertavle, Hyrdenes tilbedelse, Jakob kirke i Oslo (1881), og den koloristisk rike skissen Lucrezia Borgia danser for pave Alexander 6 (1881).
I samvær med norske malere på Fleskum i Bærum dyrket han senere det nordiske stemningslandskap i Sommernatt (1886) og Nocturne (1887), malte altertavler som Kristus i Emmaus (Kristiansand domkirke, 1887) og Kristus i Getsemane (Korskirken i Bergen, 1889), og en rekke portretter: Kalle Løchen (1885), Alexander Kielland (1887), Mor Utne (1888), Edvard Grieg (1891) og Arne Garborg (1894).
Peterssen ble innfanget av nyromantikkens stemnings- og stilsøkende tendenser, men malerisk viser hans kunst etter 1890 tydelig tilbakegang. Hans siste store arbeider var den dekorative serien Gujamars sang (1904–1907) og Himmelfarten i Ullern kirkes apsis (1908–1909).
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
Hoff, Svein Olav m.fl.: Eilif Peterssen : historiemaler, realist og nyromantiker : retrospektiv utstilling, utg. av Lillehammer kunstmuseum, 2001, isbn 82-91388-32-6
Eilif Peterssen fotografert av Anders Beer Wilse i 1921.
«Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe» er maleri av Eilif Peterssen. Da elskerinnen Dyveke døde plutselig i 1517, ble lensherren på København slott, Torben Oxe, beskyldt for å ha forgiftet henne. Kildene er usikre, men Torben ble dømt og henrettet på kong Christians initiativ, der trolig beskyldning om giftmord på Dyveke var ett av anklagepunktene.
Erik Valkendorf treffer Sigbrit Willums og Dyveke på Bergens torv i 1507, maleri av Eilif Peterssen fra 1876.
Eilif Peterssen vakte tidlig oppsikt med blant annet Judas Iskariot, 1878.
Maleri 1877. Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Eilif Peterssen var en teknisk virtuos maler som etter å ha utført figurkomposisjoner med historiske temaer og altertavler, der impulsene fra tysk maleri brytes mot inntrykk av italiensk barokk, beveget seg mot den samtidige naturalismen. 1886.
Faktaboks
Eilif Peterssen
KulturNav-ID
0126d89c-fa88-4912-8be5-c1c492a197ba
Historisk befolkningsregister-ID