København – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

København

«Kongens København», «Byen med de skjønne tårn»

Hafnia (latin), Köpenhamn (svensk), Københápman (nordsamisk), Copenhagen (engelsk), Kopenhagen (tysk), Kööpenhamina (finsk), Copenhague (fransk, spansk), Kaupmannahöfn (islandsk), Copenaghen (italiensk)

Etymologi

gammeldansk Køpmannæhafn ‘kjøpmennenes havn’

Grunnlagt

800-tallet

Innbyggertall

1 378 649 (2024)

København sentrum.

Nybygget til Det Kongelige Bibliotek i København, Den sorte diamant, som ble innviet 1999.

En husrekke ved Peblinge Sø.

Parti fra Nyhavn i aftensol.

Indre havn med operaen sentralt i bildet.

København er Danmarks hovedstad og største by. Den ligger på øyene Sjælland og Amager ved sørenden av Øresund. Hovedstadsområdet er definert som København, Frederiksberg og Gentofte kommuner, og et dusin omegnskommuner med i alt 2 764 020 innbyggere i 2024.

Administrasjon

Nyhavn er et populært restaurant- og kaféområde, ikke minst om sommeren.

Københavns politiske styre består av Borgerrepræsentationen og sju underliggende og likestilte utvalg eller avdelinger:

• Finansutvalget
• Kultur- og fritidsutvalget
• Barne- og ungdomsutvalget
• Sunnhets- og omsorgsutvalget
• Sosialutvalget
• Teknikk- og miljøutvalget
• Sysselsettings- og integreringsutvalget

Finansutvalget består av 13 medlemmer, de øvrige utvalgene har 11 og lederen for utvalgene er fagborgmester (byråd) for sine respektive fagområder. I Finansutvalget er overborgermesteren (ordføreren) leder og fagborgmesterne fra de andre utvalgene medlemmer, samt seks øvrige medlemmer fra Borgerrepræsentationen. Utvalgene kan ta endelige beslutninger innen sine fagområder, hvilket bidrar til å begrense antallet saker som kommer opp for Borgerrepræsentationen.

Utvalgene er dessuten sammensatt i henhold til et forholdstallsvalg, hvilket betyr at et simpelt flertall ikke kan ta alle plassene i et utvalg. Ettersom utvalgene ikke kun er rådgivende, sikrer det mindretallets innflytelse på løsningen av kommunens oppgaver.

København består av 18 selvstendige kommuner, og den politiske dagsorden settes også av den lokale kommunale ledelse. Videre hører mesteparten av Stor-København inn under Region Hovedstaden, som har som sin viktigste oppgave å drive sykehusene og å organisere offentlig transport.

Kommunene som helt eller delvis ligger i København er:

• Albertslund
• Ballerup
• Brøndby
• Frederiksberg
• Furesø
• Gentofte
• Gladsaxe
• Glostrup
• Greve
• Herlev
• Hvidovre
• Ishøj
• København
• Lyngby-Taarbæk
• Rudersdal
• Rødovre
• Tårnby
• Vallensbæk

København kommune hadde 659 350 innbyggere i 2024.

Næringsliv

København. Tivoli i København, Nordens mest tradisjonsrike fornøyelsespark, ble åpnet allerede i 1843.

Københavns næringsliv har endret seg betraktelig de siste tiårene. Mens hovedstaden tidligere hadde nær halvparten av Danmarks industribedrifter, er nå store deler av industrien flyttet ut til andre deler av Danmark, og da særlig til landdistriktene på Jylland. Det finnes likevel fortsatt betydelig grafisk industri med blant annet store trykkerier, forlag og aviser, verkstedindustri og avdelinger av Carlsberg-bryggeriet. Mange industriarbeidsplasser har flyttet ut av byens sentrum og til randkommunene i Stor-København. Over 80 prosent av arbeidsplassene er nå innen ulike tjenesteytende næringer, og København er landets viktigste bank- og forsikringssenter med Danmarks Nationalbank og Børsen, og dominerer også engroshandelen. Turisttrafikken er betydelig, blant annet anløper det hvert år flere hundre cruiseskip.

Byen er sete for Københavns Universitet, grunnlagt i 1479, samt en rekke høyere læresteder, vitenskapelige institusjoner, museer, teatre med mer. Norsk ambassade og sjømannskirke. København var europeisk kulturhovedstad i 1996.

Samferdsel

Det spiralvridde tårnet på Vor Frelsers Kirke (1682–96).

København. Rådhuspladsen er et viktig trafikksentrum i København. Rådhuset, bygd 1892–1905 etter tegninger av Martin Nyrop, har et 110,5 m høyt tårn. Den andre tårnbygningen ved plassen, til venstre for Rådhus-tårnet, er Palace Hotel.

København er Danmarks viktigste kommunikasjonssentrum. Havnen, som er landets største og eneste frihavn, deles i Nordhavnen (med Frihavnen) nord for Toldboden, Inderhavnen mellom Toldboden og Langebro, Sydhavnen sør for Langebro, og Østhavnen på Amagers østside med oljehavnen Prøvestenshavnen. Det er regelmessige fergeforbindelser blant annet med Oslo, Świnoujście og Rønne på Bornholm. Det foreligger store utbyggings- og utbedringsplaner for havneområdet. Flåtehavnen, ved Holmen, ble nedlagt i 1995–1996, og de renoverte bygningene overtas av forskjellige kulturinstitusjoner, blant annet Kunstakademiets Arkitektskole, Filmskolen og Statens Teaterskole.

Byen er videre et knutepunkt for jernbanetrafikken mellom Norden og kontinentet, og en rekke jernbanelinjer fører ut fra København. Københavns internasjonale lufthavn, Kastrup på Amager, er Nordens største og mest trafikkerte: 30,3 millioner passasjerer totalt i 2018.

De interne kommunikasjonene drives i regi av Hovedstadsområdets Trafikselskap (HT), og omfatter et S-banenett foruten bussnettet. En ringbane knytter de vestre bydeler til sentrum, og nettet er siden 1960-årene utvidet bl.a. med Køge Bugt-banen og forbindelser til Høje Tåstrup, Frederikssund, Hillerød og Farum. Bussene, som i 1972 avløste de siste sporvognene, står imidlertid for størstedelen av de kollektive reisene, og har især stor betydning for korte reiser innen kommunen. Sterkt voksende veitrafikk har nødvendiggjort en stadig utbygging av utfartsveiene fra København, og mellom motorveiene som fører ut av byen, er det bygd et nett av ringveier for trafikken mellom de forskjellige bydelene. En ny bane (åpnet i 2000) forbinder sentrum med Øresundsbroen til Sverige. Den første etappen på København Metro åpnet i 2002 og forlengelsen til Kastrup Lufthavn i 2007.

Bybeskrivelse

8TALLET er et boligkompleks tegnet av arkitektfirmaet BIG (Bjarke Ingels Group) og er bygget som et åttetall som er avskåret i den ene enden for å slippe inn lys. Huset bindes sammen av en én kilometer lang gangsti der beboerne beveger seg som i kupert terreng og kan nyte utsikt i alle retninger.

København kommune kan deles inn i tre hovedområder: det centrale byområde, Brokvarterene og Yderdistriktene.

Det centrale byområde

Strøget er Københavns travleste handlegate. Gågaten mellom Kongens Nytorv og Rådhusplassen har en særlig tiltrekningskraft på turister.

Det centrale byområde omfatter Indre by, den eldste bydelen, som ligger innenfor de gamle vollene fra før Christian 4s tid og begrenses av Vester Voldgade, Nørre Voldgade, Gothersgade og Kongens Nytorv. Indre By får sitt preg av de trange og krokete gatene, men på grunn av storbrannene i 1728 og 1795 og bombardementet i 1807 er det få virkelig gamle hus.

Rådhusplassen er Københavns sentrum, med rådhuset bygd i 1905 med italiensk renessanse som forbilde. Fra Rådhusplassen går en sammenhengende rekke forretningsgater, det livlige, gammeldagse «Strøget». Her ligger stormagasinet Illum's, Bing & Grøndahl (porselen), Den Kongelige Porcelainsfabrikk med mer. Strøget ender i Kongens Nytorv, Københavns største torv med rytterstatuen av Kristian 5, til daglig kalt «Hesten». Her ligger det store varemagasinet Magasin du Nord, Hotel d'Angleterre og Det kongelige Teater. Bygningen er fra 1874, men teateret ble åpnet alt i 1748. Senere er Den nye Scene («Stærekassen») tilbygd. Ved Kongens Nytorv ligger også Charlottenborg med kunstakademi og utstillingslokaler. Nyhavns kanal strekker seg med sine mange pittoreske hus helt frem til Kongens Nytorv.

Byens eldste kirke, Vor Frue Kirke (Domkirken), ligger i nærheten av Strøget og er i sin nåværende form oppført i nyklassisk stil i 1811–1829. I universitetsområdet («Latinerkvarteret») nord for Strøget ligger blant annet universitetets hovedbygning (1836) og gamle studentboliger som Regensen (1623–1628). Her finnes også mange antikvariater og antikvitetsbutikker, for eksempel i Fiolstræde, og en rekke små restauranter, blant annet ved Gråbrødretorv. Rundetårn, det astronomiske observatoriet, er fra 1642, Trinitatis kirke fra 1656.

Skilt fra resten av den indre by ved kanaler ligger Slotsholmen med Christiansborg (1907–1928). Slottskirken på Christiansborg ble totalskadet i brann i 1992, ferdig restaurert i 1996. Her ligger også Folketingets møtelokaler, Ministerialbygningen, Det Kongelige Bibliotek (Nordens største) med det modernistiske tilbygget «Den Sorte Diamant» (1999), Tøjhuset (museum), Børsen (1619–1628) med sitt snodde spir (brant i 2024), Slotskirken og Thorvaldsens Museum. Øst for Slotsholmen ligger Holmens Kirke med Tordenskiolds sarkofag, og Danmarks Nationalbank. Vest for Slotsholmen ligger Nationalmuseet, opprettet i 1892, med store arkeologiske og etnografiske samlinger med mer og Ny Carlsberg Glyptotek (kunstsamlinger).

I den såkalte Frederiksstaden nord for Gothersgade finner man den kongelige residens Amalienborg, med fire store slott som omgir slottsplassen med rytterstatuen av Frederik 5. Like ved ligger Marmorkirken (Frederikskirken) med en 45 meter høy kuppel, påbegynt i 1746 og fullført i 1894, og Kunstindustrimuseet. Lenger vest er Kongens Have med Rosenborg slott, oppført i 1617 i nederlandsk renessansestil, fra 1833 kongelig familiemuseum med samlinger av møbler, kunst, porselen, sølv med mer. I nordøst ligger Nyboder, lave gule bygninger oppført av Christian 4 som bosteder for flåtens faste folk, og Kastellet (1640, utvidet i 1660-årene) omgitt av parker og vollgraver. Øst for Kastellet er Langelinie-promenaden med Gefionfontenen og Den lille havfrue.

I Voldkvarterene utenfor vollgatene er rester av de gamle befestningsanleggene og vollgravene bevart i en rekke parker: fra nord Østre Anlæg med Hirschsprungs malerisamling og Statens Museum for Kunst (stort nybygg fra 1998), Botanisk Have med Polyteknisk Læreanstalt (Danmarks tekniske høyskole, grunnlagt i 1829), Mineralogisk Museum og Observatoriet, Ørstedsparken og Tivoli (Nordens største fornøyelsesetablissement, åpnet i 1843). Sørøst for Tivoli ligger Ny Carlsberg Glyptotek (1892–1906, innvendig utvidelse fra 1996) med rike skulptursamlinger, og Politigården; vest for Tivoli Hovedbanegården, Centralpostbygningen og SAS-huset, og ved sørenden av St. Jørgens Sø ligger Planetariet. Mellom Østre Anlæg og Sortedams Sø ligger «Kartoffelrækkerne», Københavns første større kooperative boligområde, oppført i 1873–1889 for arbeiderne på Burmeister & Wain.

Christianshavn på nordre Amager er forbundet med Indre By ved Knippelsbro, og inngår i Det centrale byområdet. Det er skilt fra resten av Amager ved gamle festningsvoller og vollgraver, og ble anlagt under Christian 4 med marinestasjon og -verft, magasiner, kaserner og andre militæranlegg. Her finnes også Vor Frelsers Kirke (1682–1896) i italiensk barokkstil med spiralvridd tårn, og «fristaden» Christiania. Videre nordover er Refshaleøen med restene av det store, nå nedlagte Burmeister & Wains skipsverft, og enda lenger nord fortene Lynetten og Trekroner. Mange av de gamle pakkhusene i Christianshavn er omgjort til attraktive boliger, kontorer og hoteller.

I 2005 åpnet den nye operaen ved havnefronten. Det imponerende bygningsverket, tegnet av Henning Larsen, ligger på Holmen (Dokøen) og er en gave fra skibsreder Mærsk Mc-Kinney Møller, Danmarks rikeste mann.

Brokvarterene ligger utenfor en sammenhengende rekke av sjøer – Sortedams Sø, Peblinge Sø og Skt. Jørgens Sø – og omfatter vidstrakte boligstrøk med leiegårdskaserner oppført i siste halvdel av 1800-tallet. I nord ligger Østerbro, i vest Nørrebro, og i sør Vesterbro. Brokvarterene ble anlagt etter at byggeforbudet utenfor vollanleggene ble opphevet i 1852. Mellom Østerbro og Nørrebro er Fælledparken med store idrettsanlegg (Parken, den nasjonale fotballstadion) og den tilgrensende Universitetsparken med universitets- og høyskoleinstitutter og flere store sykehus (Rigshospitalet). I nærheten ligger også «Lægeforeningens Boliger», oppført i 1854–1857 som Københavns første filantropiske boligprosjekt.

Øya Amager er i rask endring. Langs metrolinjen til naturområdet Vestamager bygges ut store arealer i den nye bydelen, Ørestad. Hit flytter blan annet Danmarks Radio ut i et stort kompleks, og her ligger også flere avdelinger av Københavns Universitet, kjøpesenteret Field's, forskjellige boligområder og mange store firmaer. Det er blant annet nærheten til Kastrup Lufthavn og Øresundsbroen til Malmø, som gjør området attraktivt. På øyas øresundskyst ble i 2005 Amager Strandpark med kunstige klitter og sandstrander innviet.

Yderdistriktene

I Frederiksberg Have er det små innsjøer, svingete stier og kanaler samt en variert beplantning med eksotiske trær og busker. Hagen ble anlagt i tilknytning til Frederiksberg Slott og har vært brukt som utfluktsmål siden 1749.

Yderdistriktene dekker to tredjedeler av København kommunes areal, og omfatter både de ytre bydeler på Sjælland (Kongens Enghave, Valby, Vigerslev, Vanløse, Husum, Brønshøj, Utterslev, Emdrup) og på Amager (Amagerbro, Sundbyvester, Sundbyøster). Området består dels av villa- og småhusbebyggelse, dels av åpen blokkbebyggelse og dels av store industriområder, hovedsakelig utbygd etter 1900. Ved Bispebjerg i Emdrup ligger Grundtvigs Kirke (1921–1940), som ligner en sengotisk landsbykirke, men er stor som en katedral. Fra Rådhuspladsen fører den brede Vesterbrogade (og Frederiksberg Allé) vestover mot Frederiksberg, som er helt omsluttet av København kommune, med Frederiksberg Have med Zoologisk Have og Frederiksberg Slot (nå krigsskole). Her er Københavns populære friluftsområde med teatre, revyscener og mange restauranter. I Frederiksberg er også Landbohøjskolen (opprettet i 1856), det store sportspalasset K.B.-Hallen (1938) med plass for 8000 tilskuere, Radiohuset og sentrumsanlegget Falkonercentret (1958). Like sør for Frederiksberg ligger Carlsberg-bryggeriets store område; det meste av produksjonen er imidlertid flyttet til Østjylland.

Forstadskommunene

Forstadskommunene omgir København i nord, vest og sørvest, og frem til andre verdenskrig fikk villabebyggelsen bre seg planløst inn i byens nabokommuner. Siden 1947 har utbyggingen av Stor-København basert seg på den såkalte «Fingerplanen», hvis bærende idé er at byveksten i forstadskommunene skal konsentreres til et fåtall «fingrer» eller bybånd omkring en S-banelinje. Mellom fingrene skal det være kiler av åpent land. Fingerplanen har vært gjenstand for flere revisjoner og forandringer, men er stadig retningsgivende for utbyggingsmønsteret i Stor-København.

De viktigste bybånd strekker seg (fra nord) mot Helsingør, Birkerød, Glaksaxe–Farum, Ballerup, Tåstrup og Køge Bugt. Forstadsområdene nord for København, langs Strandvejen og S-banen mot Helsingør, hører til de mest velstående i Stor-København og kalles gjerne «Gullkysten» eller «Whiskybæltet». Dette gjelder især Gentofte kommune med Hellerup, Charlottenlund og Klampenborg. Her ligger blant annet Danmarks Akvarium, Dyrehaven og Dyrehavsbakken, Charlottenlund Slott og Eremitagen. Lenger mot nord, ved øresundskysten, ligger Vedbæk og Hørsholm, landets rikeste kommune. Forstedene vest og sørvest for København, blant annet områdene langs Køge Bugt, er i større grad preget av sosial boligbebyggelse med en blanding av småhus- og høyhusområder og industri.

Nordvest for sentrum ligger restene etter hoppbakken Holtekollen, der blant annet Birger Ruud hoppet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)