Pål Nygaard | Bi Norwegian Business School (original) (raw)

Papers by Pål Nygaard

10th Nordic Conference on Construction Economics and Organization, 2019

Purpose The construction industry is considered worldwide to be a dangerous industry because of i... more Purpose The construction industry is considered worldwide to be a dangerous industry because of its high rate of fatal accidents and serious injuries. This study aims to find ways to improve this situation by focusing on how to improve competence on health and safety (H&S) among newly graduated construction engineers in Norway. Design/Methodology/Approach In Norway, the regional safety representatives (RSRs) are considered to be cornerstones in ensuring H&S in the construction industry. Information in this study was gathered by conducting semi-structured in-depth interviews with 15 RSRs. Findings The results show that RSRs believe that while construction engineers have sufficient theoretical competence on HS however, many seem to lack the practical competence needed to ensure and implement H&S measures. The informants underline the importance of work practice on construction sites as part of the education as key to improve H&S competence among graduates. Research Limitations/Implica...

Professionalism and bureaucracy tend to be understood as incompatible systems of work organizatio... more Professionalism and bureaucracy tend to be understood as incompatible systems of work organization, represented by the ideals of collegiality and autonomy versus control and supervision. I present a historical case study from early 20th century Norway examining the potential clash between efforts made toward professionalization and bureaucratization in industry. Based on my findings, I argue that there is neither an inherent conflict between professionalism and bureaucracy nor static national trajectories at the level of professional versus bureaucratic work organization.

Although many promote the professionalization of business management, most scholars seem to agree... more Although many promote the professionalization of business management, most scholars seem to agree that management currently cannot be labelled a profession, despite disagreement over explanations and the contested nature of what constitutes a profession. Our contention is that management does not qualify as a profession, regardless of the various definitions that exist. In general, managerial elites have not succeeded either to achieve closure over, or institutionalize, management as an occupational field with distinct knowledge and qualification criteria. We illustrate these challenges through a historical case study on three waves of attempts to professionalize top management in Norway. These trends indicate how difficult it is to create an integrated management profession, and justify authority by pointing to the skills and knowledge related to general management.

Temaet for min avhandling er de norske ingeniørenes profesjonshistorie i tiden fra 1930 til 1970.... more Temaet for min avhandling er de norske ingeniørenes profesjonshistorie i tiden fra 1930 til 1970. Avhandlingen min kretser rundt to hovedspørsmål. For det første hva som var og burde være ingeniørenes kvalifikasjonsgrunnlag, og for det andre hva som var og burde være ingeniørenes virksomhetsområde. Dette har jeg analysert som to jurisdiksjonskonflikter med henvisning til Andrew Abbott. Hvordan forståelsen av disse to hovedspørsmålene har utviklet og endret seg i den perioden jeg har undersøkt, har vært mitt primære undersøkelsesobjekt.
Jeg tar utgangspunkt i en strid mellom ingeniører utdannet ved Norges Tekniske Høgskole (NTH) og ingeniører utdannet ved lavere tekniske utdanningsinstitusjoner. Dette var en strid som handlet om hva som konstituerte ingeniørarbeid, samt hvilke kvalifikasjonskriterier som burde gjelde ved ansettelser i ingeniørstillinger. Vektlegging av teoretisk kunnskap kontra praktisk kompetanse var kjernen i denne striden. I tillegg til denne striden foregikk det i hele perioden jeg har undersøkt en diskusjon over hvorvidt ingeniører var egnet til å lede arbeidsorganisasjoner, samt hvilket kunnskapsgrunnlag slike arbeidsoppgaver stilte krav om. Disse diskusjonene handlet om hvilket virksomhetsområde ingeniørene burde ha, men også om hvordan ingeniørutdanningen burde se ut.
Slik jeg ser det er det tre viktige innsikter for forståelsen av ingeniørenes historie i Norge min studie bidrar med i forhold til tidligere forskning. For det første vil jeg trekke frem det jeg har valgt å kalle det industrielle firkløver, Jens Bache-Wiig, Alf Ihlen, Aage W. Owe og Rolv Østbye, og deres rolle, posisjon og betydning innen ingeniørprofesjonen, samt i en videre moderniseringspolitisk kontekst. Her vil jeg påstå at mine analyser nyanserer vår tids forståelse av disse sentrale aktørene, og deres relasjoner til andre innflytelsesrike aktører i den norske moderniseringspolitiske historie. For selv om Bache-Wiig, Ihlen, Owe og Østbye har funnet sin plass i flere studier, som hos Rune Slagstad, Francis Sejersted og Stig Kvaal, så er jeg den første som peker ut denne gruppen som et distinkt miljø til forskjell fra andre aktører i skjæringspunktet industri, teknisk-vitenskap og politikk.
Med hensyn til stridene mellom sivilingeniører og mellomteknikere vil jeg for det andre argumentere for at min studie bidrar til ny kunnskap i forhold til både Tor Halvorsens og Dag Andreassens studier. Her knytter jeg en tettere forbindelse mellom de ulike interessene som fantes innen NIF og NITO, praksisene ved ansettelser i både industribedrifter og offentlige etater, samt utviklingen av en statlig politisk regulering av tittel og ingeniørstillinger. I tillegg viser jeg hvordan striden omkring kvalifikasjonskrav til ingeniørstillinger var et dominerende trekk ved de to organisasjonenes relasjon til hverandre og arbeidslivet langt ut på 1950-tallet. I motsetning til spesielt Halvorsen, hevder jeg at de løsningene som ble valgt i spørsmålet om ingeniørstillingenes kvalifikasjonskrav i offentlige stillinger var et resultat av politiske beslutninger, og ikke ingeniørorganisasjonenes beslutninger.
For det tredje bidrar jeg med ny kunnskap om omleggingen av ingeniørutdanningen ved NTH etter krigen. Med utgangspunkt i Hanisch og Langes NTH-historie har det festet seg et inntrykk av at denne omleggingen var preget av en amerikanisering. Mot denne tolkningen lanserer jeg et alternativ, hvor jeg hevder endringene på NTH etter krigen var en avvisning av de amerikanske impulsene til fordel for en forsterkning av en akademisk utdanningsmodell med de grunnleggende naturvitenskapelige disipliner i sentrum.
For å fange inn spenningene og endringene i synet på ingeniørenes kvalifikasjonsgrunnlag og virksomhetsområde, utviklet jeg tre idealtypiske ingeniøridealer – Bildungidealet, det engelske og det amerikanske Engineeridealet. Mitt argument for å operere med tre idealtypiske ingeniøridealer, og å knytte de til engelske, tyske og amerikanske ingeniørtradisjoner for å forstå de spenningene som eksisterte innen ingeniørprofesjonen, har vært at de bidrar til å klargjøre hva som sto på spill i de diskusjonene som ble ført om ingeniørenes kunnskapsgrunnlag og virksomhetsområde. Dette analytiske grepet har vært inspirert av en europeisk historie-sosiologisk forskningstradisjon med røtter til 1980-tallet, hvor Jürgen Kocka og Rolf Torstendahl var frontfigurer.
Den viktigste erkjennelsen som har sprunget ut av arbeidet med de tre idealtypene, er hvor bestandig det jeg har kalt Bildungidealet var blant norske ingeniører etter krigen. I min fortolkning var denne tyske ingeniørtradisjonen innflytelsesrik helt inn på 1960-tallet. For det andre viser jeg hvor lite villig norske ingeniører var til å la seg inspirere av det jeg har kalt det amerikanske Engineeringidealet. Selv på 1960-tallet, hvor tilknytningen til Bildungidealet var i oppløsning virker det ikke som om de norske ingeniørene vendte seg mot amerikanske løsninger med tanke på kunnskapsgrunnlag og virksomhetsområde. Bildung- og Engineeringidealene er i min analyse tidsspesifikke analytiske begrep, tilpasset den perioden jeg har studert. 1960-tallet markerer i min fortolking en oppbrudds- og overgangsfase, hvor idealtypene er i ferd med å miste sin relevans. I tiden fra slutten av 1960-tallet og videre fremover, foregikk både en forvitring av ingeniørenes tradisjonelle makt og innflytelse i norsk industri og en transformasjon av arbeidsoppgaver og tenkning om ingeniørutdanning.

Historisk tidsskrift

Forsker II ved Institutt for rettsvitenskap og styring, Handelshøyskolen BI. pal.nygaard@bi.no 1.... more Forsker II ved Institutt for rettsvitenskap og styring, Handelshøyskolen BI. pal.nygaard@bi.no 1. Jeg vil takke de anonyme fagfellene for nyttige kommentarer. I tillegg vil jeg takke Knut Sogner, Ketil Gjølme Andersen, Viktor Wikstrøm, Dag Thomassen og Fridtjov Øwre for kommentarer til tidligere utkast, og en saerlig takk til Pål Thonstad Sandvik for verdifulle kommentarer.

Historisk Tidsskrift, 2011

Bokmelding av Ola Nordal's bok om datahistorien til NTNU.

Management & Organizational History

Professions and Professionalism, 2012

10th Nordic Conference on Construction Economics and Organization (Emerald Reach Proceedings Series, Volume 2), 2019

Purpose – The construction industry is considered worldwide to be a dangerous industry because of... more Purpose – The construction industry is considered worldwide to be a dangerous industry because of its
high rate of fatal accidents and serious injuries. This study aims to find ways to improve this situation by
focusing on how to improve competence on health and safety (H&S) among newly graduated construction
engineers in Norway.
Design/Methodology/Approach – In Norway, the regional safety representatives (RSRs) are
considered to be cornerstones in ensuring H&S in the construction industry. Information in this study was
gathered by conducting semi-structured in-depth interviews with 15 RSRs.
Findings – The results show that RSRs believe that while construction engineers have sufficient theoretical
competence on H&S; however, many seem to lack the practical competence needed to ensure and implement
H&S measures. The informants underline the importance of work practice on construction sites as part of the
education as key to improve H&S competence among graduates.
Research Limitations/Implications – Input on possible improvements is collected from only one
group of stakeholders in the industry. Other stakeholders might have valuable input that should be
considered before concluding what improvements in the education are most effective.
Practical Implications – The findings may help to decide upon and implement improvements in the
education of construction engineers and, thus, contribute to a safer and healthier industry in the future.
Originality/Value – The stakeholder perspective of RSRs on education of construction engineers has not
been considered in earlier research despite the fact that they represent vital competence on H&S in the
construction industry. This study aims to fill some of this gap.

During the 1960s and 1970s the Norwegian Institute for Atomic Energy developed software that, acc... more During the 1960s and 1970s the Norwegian Institute for Atomic Energy developed software that, according to them, contributed to an almost 30% reduction in the Norwegian aluminium industry’s energy output. It seems plausible that the nuclear researchers contributed to the reduction in energy output, even though the causes of this energy reduction are difficult to distinguish. This article analyses how and why the nuclear researchers were able to simulate the aluminium production process and develop software to improve and control this production process. A crucial component was that from the beginning the nuclear scientists devoted themselves to simulating and modelling the processes within their nuclear reactors. The competence in calculating, modelling and simulating complex processes enabled the nuclear scientists to develop software programs. Previously, historical research in Norway has emphasised the institutionalization of technical research, and the government’s ambitions to plan and direct this research in order to promote economic growth. My case study of the digitalization of the aluminium industry adds insights to the previous research by highlighting the unintended consequences of institutionalization and the government’s planning regime, the interactive dimension of research and innovation evolving in the 1960s, and the software dimension of information technologies. I argue that the Institute for Atomic Energy represents the key to understanding Norwegian systems of innovation, and that there is a need to investigate software development as a historical research field, answering to the claims of a «hardware bias» in computer history.

Få temaer er like samlende for folk i Norge som spørsmålet om hvorfor vi har så dårlige veier. Ti... more Få temaer er like samlende for folk i Norge som spørsmålet om hvorfor vi har så dårlige veier. Til tross for at veiene i over et halvt århundre har vært viktigste transportåre til lands, blir standarden på veiene regnet for å være for dårlig. Hva bunner denne elendigheten i? Blant historikere og transportforskere er det utviklet en grunnfortelling hvor politisk styring generelt, og distriktspolitiske hensyn spesielt, er hovedforklaringen på de dårlige veiene. Kjernen i denne grunnfortellingen er at den norske veipolitikken har vært dominert av distriktspolitiske særinteresser på tvers av faglige råd. Med undertittelen Stykke veis og delt? begrepsfestet Sverre Knutsen og Knut Boge denne grunnfortellingen. I den veipolitiske debatten etter denne bokutgivelsen har uttrykket vært ett av de mest brukte skjellsordene.
For Sverre Knutsen og Knut Boge var ikke undertittelen en samtidsbeskrivelse av veipolitikken. Snarere skjuler «stykkevis og delt» en historisk teori om norsk veipolitikk i det 20. århundret, hvor 1910 danner nøkkelen. Grunnfortellingen Knutsen og Boge etablerte går ut på at veipolitikken ble kolonisert av distriktsinteresser da veiloven av 1912 ble vedtatt. Den såkalt kombinerte veiadministrasjon er den sentrale bestemmelsen i 1912-veiloven som underbygger denne tesen. Poenget er at den kombinerte veiadministrasjonen delte ansvaret for planlegging og finansiering av veiprosjekter mellom fylke og stat. Denne ansvarsdelingen vingeklippet makten til de sentrale fagmyndighetene i veidirektoratet, og gjorde det vanskelig å drive en selvstendig faglig veipolitikk uten støtte fra distriktene. Men har denne måten å organisere veipolitikken bare vært uproduktiv og urasjonell? Med denne artikkelen vil jeg lansere alternativ forståelse av hvordan veipolitikken utviklet seg i Norge på 1900-tallet.

Veiutbyggingen under okkupasjonen var svært omfattende, men er en lite kjent del av norsk krigshi... more Veiutbyggingen under okkupasjonen var svært omfattende,
men er en lite kjent del av norsk krigshistorie. Dette skyldes delvis
en taushetskultur internt i Vegvesenet. Det tette samarbeidet med tyskerne
ble fortiet, og det samme gjaldt bruken av utenlandske fanger i arbeidet.
I dag er bare fragmentariske spor bevart etter denne veiutbyggingen.

De jugoslaviske fangene som kom til Norge for å bygge vei, ble plassert i fangeleirer som var lik... more De jugoslaviske fangene som kom til Norge for å bygge vei, ble plassert i fangeleirer som var like brutale og dødelige som de verste konsentrasjonsleirene under krigen. Leirene ble bygd av Vegvesenet, veiarbeidet ledet av Vegvesenet. Etter krigen benektet alle i Vegvesenet at de hadde hatt noe med de jugoslaviske fangene å gjøre.

Jens Glad Balchen er en av heltene i boken Verktøy og vitenskap: datahistorien ved NTNU. Han så t... more Jens Glad Balchen er en av heltene i boken Verktøy og vitenskap: datahistorien ved NTNU. Han så tidlig hvilke muligheter datateknikken kunne by på, og evnet tross mye skepsis å bygge opp et datateknisk forskningsmiljø på NTH. På samme måte som NIFs ingeniører synes å ha vært uvitende i møte med denne datapionerens budskap, har mitt møte med "Verktøy og vitenskap" åpenbart min egen uvitenhet om en viktig side ved vår vitenskapelige, teknologiske og industrielle historie.
Denne uvitenheten tror jeg ikke at jeg er helt alene om. Litteraturreferansene viser at den norske datahistorien
er lite utforsket. Ola Nordal har derfor levert et stykke pionerarbeid, og løftet frem en utvikling som i liten grad er tematisert og analysert i den norske historieforskningen.

Drafts by Pål Nygaard

OLGA is a software model developed in Norway from the 1980s that simulates the flow of oil, gas, ... more OLGA is a software model developed in Norway from the 1980s that simulates the flow of oil, gas, water and sediments in pipelines on the seabed. This technology has enabled the transportation of unprocessed oil and gas from below the sea directly to the shore for processing. In so doing, OLGA in its mature form rendered the offshore oil and gas platforms unnecessary. As such, OLGA have turned out to be a game changer in offshore petroleum industry. It is not an exaggeration to state that OLGA prolonged Norwegian oil and gas business, and made several reservoirs exploitable due to the drastic reduction of costs. Statoil, the Norwegian state owned oil company, have calculated that OLGA reduced their costs with 26 billion dollars over 20 years. OLGA has become an international success, and has today a market share of 90%. In 2012 Schlumberger bought the property rights for the OLGA software. The software was developed by nuclear researchers at the Norwegian institute of nuclear research, funded by several oil companies. How was it possible for a new petroleum nation with no experience to develop such an important and innovative technology in an oil economy controlled by a few big multinational companies?
In my paper, I will argue that we need to include five factors in order to explain how Norway developed the OLGA technology. First, Norwegian offshore petroleum extraction provided unprecedented technological challenges, i.e. challenges that the existing international petroleum industry did not have ready answers to. This challenges were connected to the demanding conditions in the North Sea, especially the deep sea levels. Second, Norway set up specific institutional arrangements of its oil economy in order to limit the power of the multinational oil companies, which among many things favoured national research and technology development. Third, the quest for innovations and technology development answering to specific national offshore needs was perfectly timed in order to tap into a reorganization of the national systems of innovation in Norway, specifically the Norwegian institute for Atomic research who was in need of funding due to political decisions abandoning the ambition of implementing nuclear power in Norway. Fourth, pitching the idea for funding to develop OLGA to Statoil was extremely easy, since the actors on both sides of the table had been strategic actors in establishing both the nuclear research institute and the national oil company – and they all knew the technology underlying the idea from the nuclear research. Fifth, developing OLGA benefited from the overall offshore and subsea technological innovations that accompanied the refinement of the software with growing empirical input into big data. These subsea technological innovations further benefited from the long-lasting traditions of Norway as a sea-nation, and eventually led to an internationalization push at the turn of the 21th century, in which the subsea-technologies and companies were most successful.
To comprehend how OLGA transformed the international petroleum industry, we need to understand the challenges it originally was designed to answer to. When the oil and gas reservoirs on the Norwegian continental shelf was discovered at the turn of the 1970s the oil companies met new challenges. The Norwegian continental shelf is very deep with sea levels up to 600 meters’ depth. Many of the biggest reservoirs was at depths on more than 200 meters. Internationally, it was said that extraction of oil and gas was not cost effective at sea levels deeper than 200 meters. Thus, Norway set out to develop concrete platforms in order to safely and cost effectively produce oil and gas at these sea depths. Sparked by increasing oil prices the Norwegian concrete platforms became a success, and Norway consequently developed a growing offshore supply service industry. During the 1980s it became evident, however, that the Norwegian offshore petroleum industry was struggling with rising costs, and declining oil prices threatened the future of Norwegian oil and gas business. OLGA enabled cost effective extraction of oil and gas at deep sea levels many kilometres from the shore even in periods with low oil prices. As a consequence, oil companies and companies reliant on the platform technology went through restructuring processes – some disappeared. As OLGA was exported internationally, the software has opened up new opportunities for oil and gas extraction offshore many places.
This paper is based on archives from the Norwegian institute of nuclear research, the Norwegian oil administration and Statoil. This case provides new insights to the technological development enabling petroleum activities offshore, specifically how OLGA transformed the flow of oil and gas from below the sea to the shore. Moreover, this case provides insights into the specific Norwegian national systems of innovation directed towards the oil economy, and the software dimension of the third industrial revolution.

10th Nordic Conference on Construction Economics and Organization, 2019

Historisk tidsskrift

Historisk Tidsskrift, 2011

Bokmelding av Ola Nordal's bok om datahistorien til NTNU.

Management & Organizational History

Professions and Professionalism, 2012

10th Nordic Conference on Construction Economics and Organization (Emerald Reach Proceedings Series, Volume 2), 2019

This paper investigates efforts to promote professionalization of managers. Since WW2, there has ... more This paper investigates efforts to promote professionalization of managers. Since WW2, there has been a growing tension over management’s source of authority. In principle, the tension is between two sources of authority: disciplinary knowledge or general management knowledge.1 Proponents of professionalism claim disciplinary knowledge needs to be the foundation for management, and contest that management can be a profession with its own right to autonomy and authority. Proponents of managerialism, on the other hand, argue that management demands specific knowledge and skills developed within management science and taught through Master in Business and Administration (MBA).
Previous research has demonstrated several national variations of Americanization due to cultural and political trajectories. In Norway, management and organization science evolved in coexistence with the political debate on industrial democracy. The main employers and employees organizations cooperated and funded a large research project on industrial democracy. One of the pioneers in management and organization science in Norway, the psychologist Einar Thorsrud, led this project. The cooperation between trade unions and employers’ federations paved the way for a distinct way to organize manager-employee relations in the Nordic countries, giving rise to the concept of a Nordic model.4 Did the Nordic cooperative model demand a specific management science and professional practice shaping professionalization of managers?