å – Wiktionary (original) (raw)

Se også: A, a, á, à, Ä, ä, Å, å, a-, a+, og -a

å (majuskel: Å)

  1. Bokstav i det latinske alfabetet.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

å

  1. Brukt i utbrudd
    Å, så slem du er!

å

  1. Infinitivsmerke, brukes foran verb i infinitiv
    å løpe

subjunksjon

albansk: të, për të engelsk: to en(en) katalansk: a tsjekkisk: Infiniv merkes ved et suffiks, ikke med merke. dansk: at da(da) engelsk: to en(en) fransk: -er fr(fr), -re fr(fr), -ir fr(fr) gresk: να el(el) gresk: (suffiks) -σει nederlandsk: te nl(nl) ungarsk: (suffiks) -ni islandsk: að is(is) italiensk: -are it(it), -ere it(it), -ire it(it) persisk: دَن (-dæn), تَن (-tæn) rumensk: a ro(ro) russisk: (suffiks) -ать, -ять, -еть, -ить skotsk: tae spansk: -ar es(es), -er es(es), -ir es(es) svensk: att sv(sv) fransk: oh fr(fr) tysk: zu de(de), -en de(de)

å m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. 29. bokstav i det norske alfabetet.
Bøyning (uregelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein å-en å-en å-ar å-ane (nynorsk)
en å-en å-en å-er å-ene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

å m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. elv
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei å åa åer åene (bokmål/nynorsk)
en å åen åer åene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.