finne – Wiktionary (original) (raw)

finne m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (demonym) Person fra Finland eller finsktalende person.
  2. Styre-/fremdriftsorgan hos fisk og sjøpattedyr, ryggfinne.
  3. Betennelse med verk i huden; akne.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein finne finnen finnar finnane (nynorsk)
finne finnen finner finnene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

(person fra Finland) kven
(fremdriftsorgan) ugge (på fisk)
(betennelse) akne, filipens, kvise

person fra Finland

dansk: finne da(da) c engelsk: Finn en(en) finsk: suomalainen fi(fi) fransk: Finnois fr(fr) m, Finlandais fr(fr) m, Finlandaise fr(fr) f gresk: Φινλανδός el(el) (Finlandós) m, Φινλανδέζα el(el) (Finlandéza) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: finländare sv(sv) c, finne sv(sv) c tysk: Finne de(de) m, Finnländer de(de) m

styre-/fremdriftsorgan

dansk: finne da(da) c engelsk: fin en(en) c finsk: evä fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: fena sv(sv) c tysk: Flosse de(de) f; ryggfinne hos hai, hval: Finne de(de) f

betennelse, talgkjertel — se kvise

"Nymfene finner Orfeus' hode", et maleri av John William Waterhouse

finne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å oppdage eller komme over noe som er søkt etter.
  2. Å påpeke noe.
    Jeg kan ikke finne noen feil ved ditt resonnement.
  3. Å bestemme at, danne en oppfattelse at.
    Forskerne finner omega 3-syre mindre effektivt enn tidligere antatt.
  4. (jus) Å avgjøre et skyldspørsmål.
    Retten finner den tiltalte skyldig på alle punkter.

Av norrønt finna.

(lete opp) avdekke, avsløre , hitte, komme over, oppdage, oppspore, nå, se
(påpeke) oppdage, se
(peke på muligheten at) anse
(avgjøre) avgjøre, treffe domsavsigelse

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv ‌
å finne finner fant har funnet finn finnende finnes (bokmål/riksmål)
å finne finn fann har funne finn, finne finnande finnast (nynorsk)