vann – Wiktionary (original) (raw)
vann n (bokmål/riksmål)
- (utellelig) klar smakfri væske, viktig for alle levende vesener, kjemisk formel H2O
- (tellelig) ansamling av ovennevnte i et større, avgrenset basseng, for eksempel et tjern eller en sjø. Er avgrensningen svært liten, brukes heller putt, dam e.l.
- vatn (bokmål/nynorsk)
(Østnorsk) IPA: ['ʋɑn]
(Nord-Trøndelag) IPA: ['ʋɑɲ]
helle kaldt vann i blodet (på noen)
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn, utellelig eller tellelig) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (et) vann | vannet | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| vann | vannet | vann | vannene | (bokmål/riksmål) |
| vann | vannet | vann | vanna | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
klar, smakfri væske
| afrikaans: water af(af) dansk: vand da(da) n engelsk: water en(en) esperanto: akvo eo(eo) finsk: vesi fi(fi), vesipaikka fi(fi) fransk: eau fr(fr) f interlingua: aqua ia(ia) nederlandsk: water nl(nl) n | portugisisk: água pt(pt) m rumensk: apă ro(ro) russisk: вода ru(ru) spansk: agua es(es) f svensk: vatten sv(sv) n tsjekkisk: voda cs(cs) f thai: น้ำ th(th) tyrkisk: su tr(tr) tysk: Wasser de(de) n |
|---|
- «vann» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «vann» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).