beskylde – Wiktionary (original) (raw)
beskylde (bokmål/riksmål)
- Påstå at noen er skyldig i noe.
IPA: [beʃy´l:ə]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å beskylde | beskylder | beskyldte | har beskyldt | beskyld | beskyldende | beskyldes | (bokmål/riksmål) |
påstå at noen er skyldig i noe
| dansk: beskylde da(da) engelsk: accuse en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: accuser fr(fr) italiensk: accusare it(it) | nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl portugisisk: acusar pt(pt) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: acusar es(es) svensk: beskylla sv(sv) tysk: beschuldigen de(de) |
|---|
- «beskylde» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «beskylde» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
beskylde