dyr – Wiktionary (original) (raw)

dyr n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. organisme i dyreriket, helst om ein avansert skapnad med medvit
    Det er dyr i kjellaren.
    Hest er eit fint dyr.

Av norrønt dýr (særskilt om elg og hjort), fra den urgermanska forma ðuza elle deuzam.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
dyr dyret dyr dyrene (bokmål/riksmål)
dyr dyret dyr dyra (bokmål)
eit dyr dyret dyr dyra (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ord som betyr det motsatte

[rediger]

kreaturer

dansk: dyr da(da) n engelsk: animal en(en) esperanto: besto eo(eo), animalo eo(eo) finsk: eläin fi(fi) fransk: animal fr(fr) m, bête fr(fr) f gresk: ζώο el(el) (zóo) n italiensk: animale it(it) nederlandsk: dier nl(nl) polsk: zwierzę pl(pl) portugisisk: animal pt(pt) spansk: animal es(es) svensk: djur sv(sv) n tsjekkisk: zvíře cs(cs) n tyrkisk: hayvan tr(tr) tysk: Tier de(de) n ungarsk: állat hu(hu)

dyr (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. kostbart, noe som koster mye
  2. kjært, dyrebart
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
dyr dyr dyrt dyre dyre (bokmål/riksmål/nynorsk)

dyr n

  1. dyr

dyr

  1. ha en høy pris; dyr