far – Wiktionary (original) (raw)

Se også: Far og får

far m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

(familie) mann som har barn
Jeg må spørre far min om lov.
opphavsmann til noe
Gregor Mendel regnes som genetikkens far.
Den som fisen først blir var, det er fisens rette far
forfader

Fra norrønt faðir, fra urgermansk *fadēr, fra urindoeuropeisk *ph₂tḗr («far»).

	Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

IPA: [faːr]

IPA: [ˈfe:drə], (bokmål/riksmål), [ˈfe:drar], (nynorsk)

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn)
Entall	Flertall	‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein far	faren	fedrar	fedrane	(nynorsk)
en far	faren	fedre	fedrene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

mann som har barn

afrikaans: vader af(af) dansk: far da(da) c, fader da(da) c engelsk: father en(en) c esperanto: patro eo(eo) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: père fr(fr) m gresk: πατέρας el(el) (patéras) m interlingua: patre ia(ia)	italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it nederlandsk: vader nl(nl) m nordsamisk: áhčči se(se) portugisisk: pai pt(pt) m, papai pt(pt) m russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: padre es(es) m svensk: far sv(sv) c, fader sv(sv) c tysk: Vater de(de) m

far n (bokmål/riksmål/nynorsk)

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall	Flertall	‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
far	faret	far	farene	(bokmål/riksmål)
far	faret	far	fara	(bokmål)
eit far	faret	far	fara	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

far (bokmål/riksmål/nynorsk)

far c

Fra norrønt faðir, fra urgermansk *fadēr, fra urindoeuropeisk *ph₂tḗr («far»).

far (komparativ farther, superlativ farthest) eller far (komparativ further, superlativ furthest)

far (komparativ farther, superlativ farthest) eller far (komparativ further, superlativ furthest)

far c